Gua - glimt

På gjensyn Guatemala!

2009-06-06T09:10:00.003+02:00

Maaaange gode avskjeder er gjort og nå har jeg jammen kommet til den siste dagen her i Guatemala!! Dagene har gått som en rull dopapir.. jo mer man nermer seg de siste tørkene, jo hurtigere går det! Jeg reiser i dag, lørdag ettermiddag, gjennom Chicago og Frankfurt, og kommer hjem mandag ettermiddag!! Norge virker langt unna.. ikke langt unna.. lang unna.. ikke langt unna.. -og tanken på å komme hjem til den norske hverdagen melder seg som veldig forlokkende, og litt skremmende:) Det er så mange glimt som forsvinner på veien fra Guatemala til Norge. Det er så mange opplevelser som forblir i mitt hjerte, og jeg undres på hva dette året har gjort med meg... Å være et år i en annerledes kultur, og ikke minst jobbe alene og tett sammen med lokalbefolkningen, har gitt mange nye perspektiver på hvordan andre mennesker tenker og lever ut i fra deres kultur, hvilke styrker og kunnskaper som finnes... og hvilke utfordringer fattigdom, dårlig politikk og mye usikkerhet utgjør. Jeg er så glad for alt jeg har lært, og har en følelse av at flere skylapper har falt bort foran øynene mine. Det har ikke vært smertefritt, men det har vært uendelig spennende, verifult og laererikt:) Å befinne seg på et annet kontinent enn alt som er kjent og alle jeg har kjær, har også gitt perspektiver på verdien av å ha en god familie, verdien av gode venner og verdien av å kjenne sin kultur. Jeg takker Gud for at jeg har så mange gode mennesker å komme hjem til, og gleder meg sååååånn til å se dere igjen;) Takk for alle gode tanker og varme hilsener alle sammen!! Hasta pronto Noruega y hasta luego Guatemalaaaa!

Visste du at? –mitt møte med mayakulturen på landsbygda-

2009-06-02T02:33:00.033+02:00

-At maisen brukes til alt fra tortilla, varm søt drikke som selges på gata (atol de elote), hundemat, hønemat, brød, kake,”kaffe” (mais blandet med krydder) til en stappe rundt en kyllingbit sammen med litt salsa (tamalitos/tamales/chucitos.. selges i parkene)? Maisbladene brukes videre til alt fra malte kunstverk og innsurrede dukker, til dekke rundt varm mat, og kolben til brensel!
-At Mayafolket ikke kan spise et eneste måltid uten tortilla? (På morsdagen lagde jeg marinert kylling, ratatouille og ris til familien på 10. -Dette blir mer en nok til alle, forsikret jeg.. -Men.. vi kan jo ikke spise noe uten tortilla, utbrøt de, og satte i gang med å klappe til maislefsene;))
- At Mayaene kalles maisfolket, ut i fra legenden om at gudene fant ut at dette var det rette materialet til til å skape mennesker? -At maisperioden er fra oktober til desember og at maisen videre tørkes på taket, og lagres som proviant til resten av året?
- At de foruten småspising av søte kjekser o.l. spiser 3 måltider gjennom dagen, som alle er varme? (hvis ikke frokosten består av tortilla og frijol, spiser de Corn Flaks, som sef. også er mais, med oppvarmet pulvermelk. Lunsjen består gjerne av tortilla, kjøtt eller kylling med en god saus og kveldsmaten av egg, bønner og tortilla.) - At de alltid dypper fingeren i en felles saltskål som de putter på tungen mens de spiser, og at de generelt bruker mye salt og sukker i matlagingen? (Og prosenten av diabetikere er stor!)
- At de er ville etter chili, som alltid serveres i en skål til maten?
-At de selger en fantastisk god ost pakket inn i grønne bananblader på gata?
-At det gjennom hele året selges friske grønnsaker og søte frukter, ut i fra sesongene?
- At de vokser opp med å drikke kaffe om kvelden, noe de sier gjør de søvnig…?
-At frukt, mais og toast med bønner nermest selges fra annethvert hus?
- At ytterst få vannklosett fungerer, og at man dermed må skylle det ned med en bøtte vann?
- At alle bruker gasskomfyrer (da bl.a. strømmen er dyr og går fra tid til annen) men at nesten ingen bruker stekeovnen, der de heller oppbevarer mat over natten?
- At mange jobber fulltid for under 200 kroner i uka?
- At mange er fattige, men, Gracias a Dios, likevel alltid har mat å spise, takket være den godt dyrkbare jorda?
- Mange eldre kvinner og menn vandrer rundt uten sko?- Mange eldre menn i motsetning til ungdommene fortsatt bruker mayadrakten sin? (Patzún: Hvit bukse, svart "teppe", hvit skjorte og hatt)
- Det fortsatt finnes mange barn og ungdom som holdes hjemme fra skolen for å jobbe? (Bildet under viser tre barn jeg møtte i Patzún som har mistet foreldrene sine, bor i dette skuret hos en mann som drikker og holdes hjemme fra skolen. De er nå i ferd med å bli tatt inn i et støtteprogram.)- Mange ungdommer bare kan studere sin utdanning gjennom lørdagsundervisning, da de må jobbe resten av uka for å ha råd til studiet og støtte til familien? Dermed bruker de laaang tid på sin utdanning!
- Det er vanlig at ungdom bor hjemme til de gifter seg, og videre flytter inn i samme husparti som guttens familie?
- Ungdom gifter seg tidlig, og at dette ofte går ut over jentas utdanning da hun fort blir gravid og har ansvar for å stelle mannen?
- At ekteskapet står i fare hvis konen ikke føder en gutt? (Machismen i landet) - At det er uhøflig å ikke hilse på de man går forbi på gata?
- At nest som alt som kan kjøpes kan prutes på?
- At husets veggpynt ofte består av tegnede og utklipte papirbamser/ tegneseriefigurer/ kokekar/ julepynt fra i fjor/ diplomer/ fruktbilder/ en kalender eller en plakat? - At de liker å lage mat mest mulig naturlig? (Her stekes egg rett på ovnsplata uten smør..)
- At det ikke finnes cdèr eller filmer å få kjøpt som ikke er privatbrent?
- At alle hus har en stor vannkom der kopper, kar og klær vaskes for hånd og at nesten ingen hus har vaskemaskin? (Derimot har flere og flere microbølgeovn, som har blitt utrolig populært!)- At kvinnene hver dag samles rundt vanntankene i landsbyen, der de vasker sine klær?
- At det ikke finnes dyner, og at de tunge lagene med tepper som de sover under sjelden vaskes og ofte er huset med lopper?
- At det som utlending ikke er gitt å bli godtatt og inkludert blant lokalfolkningen, og at det er mange øyne som følger med hvordan en oppfører seg? Det er dermed et sjakktrekk å lære seg noen fraser av mayaspråket som man kan bruke når man hilser de forbigående, kle seg normalt og ikke utfordrende, spise det man blir servert, ikke ha mange fordommer, være til stede og mer interessert i de rundt seg enn å fortelle om seg selv og sine opplevelser, ha tid til å bli invitert hjem til folk (det gir de gjerne ære, selv om man også kan oppleve at indirekte spørsmål om penger dukker opp), ikke sløser med penger, ikke bli etnosentrisk, respekter deres skikker og vaner selv om man ville gjort ting annerledes selv, ikke vise at man blir skuffet eller sint hvis det ikke ytterst er nødvendig, og til sist; delta og sett pris på de positive tingene ved deres kultur.. deres fargerike drakter, nydelige mat og sosiale samvær:) - At mayene er et stolt folk, og kan ha en vanskelig kultur, resultert i at de er fattige? Hvis man opplever at mennesker man er mye sammen med plutselig trekker seg unna, kler på seg et falskt smil eller manipulerer, har man mulig fornærmet eller skuffet de med noe, gjerne grunnet ulike kulturer, og det skal mye tillit til før de sier fra om grunnen. At man kommer fra et rikt land uten å dele ut penger til sine kontakter/ venner, kan også skape konflikter. Å gå gjennom kontakter hvor man har tillit er ofte veien å få lirket grunnen fram, for så å finne måten å ta det opp med den det gjelder!
- At man lett kan bli sett på som et stort forbilde siden man kommer fra et velutviklet land? Det kan samtidig forventes at man kan klare alt eller at man sitter med løsningene.. Da det ikke er mange utlendinger i landsbyene, følger også alle med på hva man gjør, og bare å kaste et mangoskall blandt alt annet boss som flyter i gata blir fort baksnakket. ;)
- At mayaene også er et varmt folk med mye humor som det er lett å komme i prat med og føle seg vel med? - At ytterst få bruker penger på ting de ikke virkelig har bruk for, da de ikke har mye å rutte med?
-At nesten ingen røyker?

-At det er høyst, høyst uvanlig at mayakvinner prostituerer seg?

-At noen kvinner oppholder seg flere timer i en liten badstue oppfyt med ved etter at de har født og at det bringer stor lykke å føde mens det er fullmåne?

-At eldre kvinner bruker knuste røde blomster fra trær som shampo, og urter mot sykdommer? - At mange ikke har arbeid?

-At få holder på med hobbier og interesser, men at mange derimot finner opp smarte og praktiske løsninger til å tjene penger? - At man ofte ser menn drikke seg sørpefulle midt på dagen, for så å sove ut/ slukne midt på fortauet eller i en grøftekant?
- Det er mye vold i mange hjem?
- At å få mange barn blir sett på som en forsikring mot alderdommen?
- At det ikke finnes diskotek for ungdom, eller klubber der de henger ut, da de heller henger ut i gata eller parken der mat serveres rundt bord som alle kan sette seg ned ved? Og at de dessuten normalt holder seg hjemme med familien etter klokka 10 på kvelden?
- At de fleste er katolske, men at det har skjedd en forandring over de siste årene som har ført til at 30/ 40 % nå er avangelisk kristne?
- At det å ikke tro på Gud, skaperen bak moder jord, blir sett på som veldig undelig? - At de kler seg ut, danser i gatene og lager stor tivolifest, rundt bursdagen til landsbyens helgen?

- At de hvert år utkårer landsbyens dronning, noe som er en stor happening?

- At det eksisterer Mayaprester og store grupper som utfører spirituelle handlinger og ofringer?

- At kinaputtbomber smelles av til alle tider når det finnes noe å feire?

- At når det regner (fra mai til oktober) fungerer ytterst få vannsluker i gatene?
- At de raskere enn raskt springer til doktoren hvis det er noe galt, som gjerne gir de resept på dyre ubrukelig medisiner?
- At alt fra vondt i magen til opphovne armer ofte skyldes på kulden?

- At deres sosiale livsførsel gjør at man må jobbe hardt for å få en alene stillestund:)?
- Det blir sett på som merkelig å oppføre seg individualistisk og bo/ jobbe alene, da de vokser opp med at alle trenger hverandre for å overleve?

- At det finnes mye analfabetisme og naivitet blant den eldre generasjonen, og at det på landet fortsatt finnes barn og ungdom som blir lært opp til at skole ikke duger til noe, og at det som teller er å bli en sterk og utholden arbeidskar? -At mange barn og ungdom står opp klokken fire om morgenen for å jobbe sammen med sine foreldre?
- At noen fortsatt bruker pisk eller stikkende blader for å oppdra barn?

- At fattige barn og eldre gjerne metter seg med tortilla, smurt inn med salt og lime?

- Det er mange ungdom og eldre som aldri har reist utenfor sin egen landsby?

- At det er vanlig for de som reiser ut for å jobbe, å sender penger hjem til sine foreldre?

- At mayaene har blitt diskriminert av ladinoene over lang tid for deres stammespråk, skikker og drakter? Dermed har ikke foreldregenerajonen vært så strenge på at ungdom kaster drakten, glemmer skikkene og ikke lærer stammespråket.. samtidig dekker mayaene den største delen av Guatemalas befolkning, og står bak landets stoltheter innen kunst, mat, musikkog tradisjoner!
Vel, jeg kunne sikkert skrevet flere sider til, men stopper her. Å bli godt kjent med livet til mayaene har vært en stor erfaring og gitt meg mange inntrykk. Jeg fascineres, sjokkeres og beveges av deres annerledesheter, og tar med meg alle disse erfaringene, som heldigvis ikke tar noe plass i kofferten, med meg hjem;)

Tre på topp:)

2009-05-26T00:48:00.003+02:00

Tre ting som er "kjekt å ha" i Guatemala:
- fleksibilitet og innsynsvilje
- Noe som binder fast telefon og lommebok til veska.
- sansen for mais og bønner;)
Tre lærdommer
- Man kan ikke legge sin glede i andres hender, man må finne den selv. (Dvs. ikke såres når takk ikke høres, når planer uomtenksomt snus på hodet eller når penger er viktigere enn vennskap.)
- Hvis man ikke har for store forventninger eller planer er det lettere å ta imot og nyte de gode øyeblikkene som dukker opp underveis.
- Man må ofte ta det første skrittet for å skape tillit og vennskap selv, men.. å møte varme mennekser som fortrolig har lyst til å inkludere, vise rundt og bli godt kjent er en gave!
Tre adopterte ting
- Hilse på alle i gata og møte fok med et kyss på kinnet.
- Bruke myyyye tid og oppmerksomhet på å forstå ikkeverbal og verbal kommunikasjon.
- Spise varm mat til alle måltider, og nyte solmodne frukter og magiske maiskolber på torget;)
Tre utfordringer med å komme hjem
- Huske alle møtene med mennesker som sliter for å få
hverdagen til å gå rundt.
- å få alt for mye tid alene, da jeg alltid er omgitt av masse mennesker her.
- hva jeg vil gjøre med privilegiet av å være nordmann..
Tre ting jeg gleder meg til å møte i juni
- Famile og gode venner!!!
- friheten til å sykle og vandre trygt omkring
- Høre vitser og kjappe kommentarer fra et kjent språk;)

Mitt kreative voluntørarbeid - del 2

2009-05-12T21:48:00.078+02:00

Tiden min har langt ifra stått stille her i Guatemala, og jeg vil gjerne gi noen glimt fra de siste månedene, selv om jeg dessverre ikke kan dokumentere hvert prosjekt:) Hver uke har jeg pendlet mellom Patzun, Colonia Carmen, Colonia Noruega, Carolingia, skolen Cultura y Arte og kontoret til FUNDATED... og hver uke har jeg gått på oppdagelsesferd for å få tak i materialene jeg måtte trenge til hvert prosjekt. Dette har vært en stor erfaring jeg nok aldri vil glemme :)

Kunst og forming med Potencia Juvenil på 45 barn og ungdom i Patzun: Foto: Når sola steker flytter vi klasserommet ut i skyggen, der vi jobber med ulike kreative prosjekter, leker og ler:) Her er ungdommene i gang med å lage mosaikkbilder av farvede og oppklipte maisblad... og billig materiale blir til flotte bilder! Foto: Barnas motiver av fugler og tema rundt det å ta vare på naturen tar form.
Foto: Neste tema er hvordan barna og ungdommene ønsker å se Patzun i fremtiden. Her uttrykker hver enkelt sine tanker før ideene samles sammen til et stort utkast... Til sist skal dette ende på en stor murvegg ut mot gata! Foto: Barna og ungdommene har mange tanker rundt temaet...
Foto: Store sirkler og streker gir hånden trening i å tegne stort, og bruken av avispapir er en trening i å tenke resirkulering.Foto: Videre trener vi på å stående tegne gode proposjoner i stort format...

Foto: ...og endelig er vi klare til å ta fatt på muren vi er tildelt å male av Cecopa, der vi holder til!
Foto: Alle har en kopi hver av utkastet med ideer hentet fra alles tegninger, og med tegnestifter risser barna det opp på murveggen.

Foto:Hver morgen og ettermiddag gjennom en hel uke, leder jeg oppdelte grupper av barn og ungdommer i å blande farver, bruke penselen og gi råd.. det ville jo ikke nyttet å aktivisere alle 45 på en gang:) 10 elektriske unger med oljemaling og witesprit er utfordrende nok! Denne uken bor jeg nermest på gata, men tross i få pauser og mange svettedråper har jeg gleden av å jobbe med en gjeng som er super positiv og dyktig!

Foto: En god pause med noe godt å spise og drikke fra markedet, er en viktig ingrediens i prosessen:)

Foto: Barna og ungdommene i full aksjon:)Foto: Murens endelige resultat - designet og malt av barna og ungdommene i Patzun:) Muren bærer mange budskap.. nederst, over Patzuns typiske Mayabelte, er det skrevet: "Ungdommene og barna i Patzun ønsker fred". Inn i bekken til høyre står det skrevet: "Vi tar vare på naturen". Bak trappen til venstre står et skilt med: "Nei til narkotika", og midt i bildet vises et skilt med rødt strek over en pistol og en kniv. Barna og ungdommene som leier hverandre hånd i hånd, symboliserer en blanding av mayaer og ladinoer som uten diskriminering vennskaplig går på samme sti... og dragen bærer Guatemalas nasjonalflagg med to møtende hender. Dette er en mur alle i landsbyen går forbi, og kommentarene som blir gitt av de forbigående viser at murens budskap blir tatt godt imot:)
Foto: Siste prosjekt er å bake pizza, noe de aldri før har gjort og har spurt om gjennom hele året:) Delt opp i 8 grupper, lager barna og ungdommene hver sin store gruppe-pizza med kjøtt jeg har stekt opp natten før og saftige ingredienser som de selv må kutte opp.Foto: Resultatene blir mmmmm;)
Foto: Siden vi ikke eier ovn, har jeg forhondsleid en brødbakerbutikk, der vi får steke alle pizzaene på en gang.. stolte spaserer ungdommene dermed med sine selvkomponerte pizzaer til bakeren;)Foto: Siste stund sammen er både skikkelig koselig og trist... 8 måneder sammen har laget gode vennskapsbånd, og det er aldri smertefritt å bli glad i mennesker som man må reise ifra. Foto: Mange gode ord deles, og gruppen overrekker et vakkert Patzun-teppe de har samlet sammen penger til å kjøpe.. rørende! Foto: Her er go`gjengen samla.. med ungdommer og barn fra mange utfordrende hjem.. men med stort potensial til å bli vettuge, gode og inflytelsesrike Patzun-borgere som former en del av landets framtid! Må denne gjengen bli godt tatt vare på av Damaris og andre fremtidige ungdomsledere!

Skolen Cultura y Arte i Patzun:
Hver lørdag har jeg brukt formiddagene til å observere og hjelpe til på skolen Cultura y Arte i Patzun, der jeg har fått god kontakt med lærerne og elevene. En skole til stor inspirasjon for meg!Foto: Mayaenes tradisjonelle marimbamusikk læres bort til nye generasjoner.
Foto: Jenter ned i 10 år lærer å brodere vakre huipiler.
Foto: Dette er Kevin, som jeg har undervist i Potencia Juvenil. En gutt med massevis av talent og interesse for kunst. Da jeg ga han et sett oljemaling, og spurte om han ville ta imot lørdagskursene i kunst som de tilbyr på skolen Cultura y Arte, hoppet han i været. "Jeg må bare spørre foreldrene mine om det er greit at jeg ikke jobber hjemme denne dagen" utbrøt han. Heldigvis gikk det i orden, og gutten gjør store framskritt:)

Forming med gruppa på 30 kvinner i Colonia Noruega:

Foto: Maisblader er noe alle lett og gratis får tak i, og med samme prosess som i Patzun lager vi fargefulle mosaikk-bilder på malt kartong.

Foto: Et av mange vakre resultater!

Foto: Kvinnene har et ønske om å lære å sy. Jeg kjøper dermed inn stoff, nål og tråd, og sammen syr vi søte små brikker med personlige motiv:)

Foto: For å lære å lage shampo leier jeg inn litt hjelp fra Lesbia. Naturlige produkter er noe de lett kan gjøre butikk ut av, og hver gruppe får med seg en stor flaske hjem:)Foto: Etter undervisning om proposjoner og fargelære, uttrykker kvinnene seg med malekosten. Etter to uker med ulike maleoppgaver, setter vi oss i en ring der hver og en forteller sine tanker bak bildet til resten av gruppen. Ingen av kvinnene har gjort noe lignende før, men åpenheten er god og fremføringen gjør oss alle tryggere og bedre kjent med hverandre:)
Foto: Silvia bor i Colonia Noruega, der hun bl.a. jobber med de eldre. Silvia har vært med meg fra gang til gang, og skal føre kurset videre når jeg drar. En fantastisk dame med et stort hjerte, og en venninne!

Engelsk og mye mer med ungene og undommene i Carolingia:Foto: Da de eldre på Vålerenga i Oslo hadde et ønske om at barna i det fattige og voldelige området, Carolingia, skulle få en stor opplevelse, fikk jeg gleden av å ta med skolen på hele 108 barn og ungdom til Mc Donalds en vanlig skoledag:) Gjett om dette var topp, og noe langt utenom det vanlige!!

Foto: Jippiiiiii!

Foto: Heldigvis hadde vi forhåndsbestilt maten og Mc Donalds ga oss hele salongen til disposisjon. En super dag:)Foto: Vel, jeg håperungdommene lærte noen fraser engelsk og ble motivert, selv om noen onsdager dreide seg om helt andre ting.. hehe. Her har f.eks skolen sommerdag med vannlek og masse sprell, og jeg ble like våt som de:)

Forming med 25 barn fra 3-6 år under broa, i Colonia el Carmen: Foto: Trolldeig er et deilig materiale å jobbe med!Foto: De ferdige figurene stekes i gassovnen som Haugetun fhs har sponset skolen med.
Foto: Gleden av å kunne leke seg med maling er stor:)
Foto: Trolldeigfiurene får sin siste personlige tuch.Foto: Før morsdagen lager vi morsdagskort, og barna uttrykker mye kreativitet selv om ikke alle kan skrive:)
Foto: Avskjed med barna..... det blir mange å savne;)

Bibliotek prosjekt:Foto: Som et lite eget prosjekt, har jeg også jobbet med å etablere et bibliotek i Colonia Carmen og i Colonia Noruga, der dette viser seg som store behov. Barn og ungdom har lite tilgang på informasjon som hjelp til lekser, bøker som inspirerer til å lære engelsk eller til å bli glad i å lese finnes knapt, og mange mødre har et ønske om å lære mer. Da min gode pappa sendte over 5000 kroner til dette prosjektet, dro Lesbia, Silivia og jeg til en god brukthandlerbutikk, der vi bl.a. fikk tak i rimelige atlas, leksikon, ordbøker og en haug av litteratur og skolebøker for barn og ungdom. Pengene ble til flere kasser bøker, som nå er i ferd med å stables inn i koloniene. Forhåpentligvis er dette bare begynnelsen på noe som vil vokse i fremtiden:)

Mitt hjerte fryder seg..

2009-05-05T08:11:00.008+02:00

- Når jeg jobber med barna.

- Når jeg ser de vakre Mayakvinnene i huipildrakt balansere kurver og vannkrukker på hodet.
- Når det er mangosesong.
- Når jeg er fri for lopper.
- Når elevene hilser meg med kyss på kinnet og ikke vil slutte når timen er over.
- Når jeg får en god prat på bussen eller i gata.

- Når jeg mottar bloggkommentarer.. tikk takk- TUSEN takk!Kilder til glede.. det er livets medisin:)

Litt om det å være kjæreste i en annen kultur

2009-05-04T07:53:00.009+02:00

Foto: Går man en ettermiddagen i en av sidegatene i Patzun, er man nesten garantert å møte intime kjærestepar.. kulturen motbyr nemlig at kjærester blir med hverandre hjem før man er gift! Først når gutten med sin familie har bedt jenta og hennes familie om hennes hånd, sammen med en rekke gaver, og bryllupsfesten er over, kan de gå over dørstokken sammen...

Men... Fredag kveld sitter jeg hjemme hos en familie i Patzun, som har invitert meg på kveldsmat. Stemningen er god og praten går i ett, da mammaen plutselig gisper; Min datter har ikke kommet hjem!! -og forsvinner ut døren med mannen like etter. Uten helt å skjønne det store dramaet, hører jeg flere og flere hulk, og kjenner stemningen tetne til noe sårt og tragisk. På kjøkkenet sitter jeg igjen med minstejenta i familien på tolv år, som forklarer... Søstra mi er bare 18, og har hatt en kjæreste i to år. I dag dro hun ut med kjæresten, men hun er alltid hjemme igjen til kvelden. Nå er klokka snart ni, og det betyr at hun har blitt med han hjem! Og hva betyr det? lurer jeg. Det betyr at hun ikke kan komme tilbake hit.. nå må søstra mi gifte seg! Jeg ´skjønner straks alvoret og morens høye hulk fra soverommet. Foreldrene har støttet datra økonomisk til utdanning for at hun skulle få en annen fremtid enn de. Nå må hun mulig, som mange andre, slutte utdanningen og begynne å stelle sin mann. Og skammen hun har påført familien er stor!

Neste helg blir jeg invitert av den samme familien på nytt. Denne gangen på bryllup... men uten fest og smil! Da jeg kommer inn døra, hører jeg på nytt gråtkvalte hulk og en streng stemme. Gutten og jentas familie er samlet i en stor sirkel, med det kommende ekteparet i midten. På gulvet er det stablet opp store kurver med mat og drikke, som en gave fra guttens famile. De følgende tre timene blir jeg vitne til en endeløs sjennepreken og omsorgsfulle hjertesukk fra datras far, mor, onkel og bestefar... mens paret sitter på gulvet uten et ord...

Men alt har en ende.. De store talene avluttes med en underskrift, og ja.. så er de gift!Etter at familiene har introdusert seg for hverandre, forsvinner guttens familie og det nygifteparet, som nå skal bo på guttens familetomt. Vi andre blir sittende igjen med all maten.. alle skrubb sultne etter den intense stunden!Da huset ikke har mange stoler, spiser vi like godt bryllupsmiddagen på gulvet:)

Litt om det å være kone i et machosamfunn

2009-04-26T23:54:00.013+02:00

Det er onsdag ettermiddag, og som vanlig hopper jeg på en buss i fart. Bussen er stapp full av mennesker og heller tungt til den ene siden. Trafikken er tett, hornet brukes flittig og kjørefilene fungerer mer som slalåmposter enn å danne system. Jeg presser meg bakovoer i mengden, forbi konene med sine babyer sovende på ryggen, en mann uten arm som ber bussens pasasjerer om penger og flere sovende arbedskarer, før jeg trenger meg ned som 7. mann i rekken. Jeg titter opp i taket på ”Gud velsigne sjoføren og bussens passasjerer” klistremerkene, og ber en stille bønn om å komme trygt fram. Sjoføren skrur opp volumet på de store basshøytalerne, og jeg får en følelse av å være på et livlig diskotek. Siden vi sitter så tett, kan jeg likevel høre at damen ved siden av meg hilser, og vi begynner å prate. De neste to timene overdøver hennes historier den høye musikken. Damen forteller litt etter litt om livet som mishandlet kone. En sterk historie, fortalt av en sterk kvinne, om hvordan hun i 20 år ble mishandlet av mannen sin før hun klarte å komme seg unna med barna. Historien om hvordan hennes mann snudde fra den mest sjarmerende gentleman til den mest egoistiske sjefen i familien, gir meg frysniger på ryggen. Samtidig vet jeg at dette ikke er en uvanlig historie i Guatemalas fortsatt sterke machosamfunn, hvor den skjeve rollefordelingen nok har mye av skylden.. Få koner i landsbyene har utdanning og jobber hjemme i huset mens mannen er ute å jobber. Jeg titter ut vinduet, idet bussen passerer noen murhus med halvnakne kvinner bak blafrende røde gardiner. Min mann tok ofte turen inn dit etter jobb, visker kvinnen ved siden av meg. Og når han kom sent og sliten hjem forventet han at hus og mat var ferdig, og at alle skulle vise respekt. Hvis ikke kom slagene.. Damen forteller at hun rømte med Guds hjelp. Hun risikerte livet for å få fred. Nå selger hun undertøy fra en trillebår, for å kunne brødfø seg selv og barna.

Vel fremme i Patzun, møter jeg mammaen i huset foran ildgruven, der hun lager til kveldsmaten. Dette er også en sterk kvinne, tenker jeg. Dagen lang, fra fire om morgenen til ti på kvelden, jobber hun som både lærer og mor til seks barn. Senere på kvelden kommer faren hjem. Han har vært fire timer i badstuen etter jobb, og prater i ett om hvor godt det var, før han setter seg ned og roper; Kone! Mat! Datter! Tøflene mine! Kaffe..fort!! Kone, det er sent! -uansett om det er i rekkevidde eller ei. Så kommer klagingen. Kaffen har ikke nok sukker, og tortillaen er hard..

Denne daglige uomtenksomme og egoistiske holdningen er for meg som slag i ansiktet. Hadde jeg vært hans kone, tenker jeg, hadde jeg jammen sagt fra!! Ja, jammen skulle jeg lært han å smøre brødskiva si sjøl! Eller hadde jeg det? Hadde han da begynt å slå? Eller stukket av med en annen kvinne som stelte han bedre? Hvordan hadde jeg da kunnet forsørge de seks barna med den usle lærerlønnen på 900 Q i måneden, og uten mannens hus og maisåker? Tross i Norges mange ekteskapsproblemer er det i slike stunder jeg skjønner privilegiet av å bo i et velutviklet samfunn. Jeg ser verdien av en god utdanning og jeg kjenner takknemligheten over likestillingsloven! Kanskje er kvinnene i Norge vel sterke av og til, og kanskje er mennene litt lite mann, men jammen er jeg sikker når jeg sier dette; Min mann skal være norsk! :)

La Semana Santa en Guatemala

2009-04-20T03:15:00.016+02:00

Påsken- eller Samana Santa- som den heter her, er noe ganske annet enn påsken i Norge!! Blandt alle feiringer i Guatemala er dette den aller største! Ja, jeg lover.. den katolske feiringen, fylt med blomster, sjablongfargede gater, lange opptog med lilla kledte mennesker bærende på store krusifikser sammen med den dramatiske korpsmusikken.. det er umulig å ikke bli betatt! :)
Foto: Og feiringen er lang.. Hver fredag kveld, fem uker i forveien, har jeg fått beskue tusenvis av Patzuns borgere samle seg rundt bønn og timesvise togvandringer. Først kommer to lange filer med Mayaer og ladinoer.. så femti mann bærende på en svaiende, opplyst Kristus som bærer sitt kors, følgende av en trillebård med en durende agregator, en lyspære på stang for musikantene og en lang ledning som bærer musikken til de andre høytalerne lengre bak.. ja, jeg sier det... det er litt av et syn:) Foto: Som siste måltid, samlet vi oss alle i parken og spiste brød dyppet i svart honning. Klimakset av feirngen fant sted torsdag og fredag i påskeuken, da opptogene eksploderte av mennesker og gatene ble dekorert med nydelige "tepper" av farget sagmugg og sand. Et flere timers kunstverk som toget elegant tråkker seg gjennom!Foto: Vakre Mayakvinner er også en del av togets kunstverk:)
Vel.. Jeg koste meg hele uken i Patzun.. utenom fredag, da jeg tidlig om morgen reiste inn til Antigua, som visstnok skulle slå alt av opptog og fargerike gater... Det kan nok stemme, men alle turistene og de kaotisk fulle gatene gjorde ikke akkurat store inntrykk på meg. Det ble mer en følelse av et stort show, og jeg lengtet fort tilbake til Patzun, der jeg er den eneste turist:)
Foto: ...turister!
Foto: Kristus...korsfestet, død og begravet...men sto opp igjen:)

Godhetens ubehagelige kamp

2009-04-20T01:43:00.009+02:00

Det er onsdag ettermiddag, og jeg sitter på bussen i en kø uten like. Noe har skjedd, tenker jeg, og lener meg tilbake mellom to store damer. Best å be om at englene er på vakt, og sove litt. Flere timer senere, vel fremme i Patzun, får jeg vite køens årsak. En kjent tv-sjournalist ble drept i samme motorvei. Hvorfor? Spør jeg. Regjeringen følte seg truet og ryddet de han av veien, er svaret...
”Før var vi mye flinkere til å protestere”, forteller onkelen min i Patzun, mens vi alle ti er samla rundt kveldsmatsbordet. Jeg dypper tortillaen ned i bønnene og vipper litt av egget og osten oppå. Alle spiser med fingrene som gaffel her. ”Studentene på universitetet er fortsatt flinke, ellers er det få som tør å si i fra” fortsetter onkel. ”Jeg har i ikke lyst til å bli skutt”, momler de andre, fult klar over skjebnen til de som før har hevet stemmen. Regjeringen og politiet er ikke nødvendigvis på folkets side. Det er ingen man kan stole på. Uten penger er det ingen som beskytter. Onkel tar en stor slurk av den søte kaffen.”Sant nok. Men nå sitter folk heller inne med dramanovellenes konflikter enn å engasjere seg i politikkens drama.. Vi burde reagere mere enn å bare momle aiiii, så leit. Når vi får sjansen, må vi trå til!”

Foto: "Hvor er freden?", hentet fra ukas avisartikkel.
Det er lørdag ettermiddag, og det siste store påsketoget har akkurat fullført sin runde gjennom Patzun. Korpsmusikken og det myldrende livet på torvet utgjør en stemning som er lystig og sjarmerende... helt til kommunehusets store høytaler tar over oppmerksomheten. Menneskene strømmer til og lytter til nyheten. En ung mann ville laere sin kone å kjøre bil utenfor sentrum, da de ble stoppet opp og avkrevd 5000 quetzales. Konen ble holdt igjen mens mannen måtte løpe for å skaffe pengene... og når han kom tilbake var hans kone borte. Nå må vi reagere, fortsetter stemmen i høytaleren. Hent mansjetaknivene dere bruker i åkren. Vi må lete etter kvinnen!
Med mine minste søstre i hver hånd, beskuer jeg mennene som strømmer til. Dette blir en lang natt, sier onkel. Jeg blir med å lete. Dere går hjem. Hva skal de med damen Ingvild? La ss gå hjem niños, sier jeg. Korpsmusikken har stilnet.. stemningen er langt fra vakker. Gjennom natten vandrer over 800 menn gjennom åkrene og gatene. Sent kommer pappaen og onkelen i familien min hjem. Tidlig neste morgen drar de ut på nytt. Konene setter ut kurver med mat, mennene leter og leter... men... kampen ender dessverre ikke godt. Damen blir til slutt funnet på samme sted som de gjennomsøkte natten før, voldtatt og drept, i en busk. Onkel forteller nyheten tilbake på kjøkkenet, der jeg og mine eldre søstre klapper tortillaer rundt ovnen. Han knekker sammen og gråter bittert. Engasjementet og energien renner ut gjennom tårene, og han synker utmattet sammen på stolen. La oss besøke hennes mann i kveld, sier han. Det er det eneste vi kan gjøre nå. Og neste gang dette skjer.. ja, da skal vi kjempe på nytt!

Foto: Studenter dramatiserer i gatene hvordan kvinner blir utsatt for vold, hentet fra ukas avisartikkel.

Foto: Et barns tanker om hva en hverdag med eller uten vold betyr.Foto: Barna i Guatemala ønsker å vokse opp i et fredlig land!

Foto: Mine små søstre i hver hånd:)

Escuela Cultura y Arte

2009-04-12T20:32:00.010+02:00

Midt i Patzuns hovedgate ligger skolen Cultura y Arte. Dette er skolen som bærer kulturens kunstnerike tradisjoner videre, og resultatene er i n p o n e r e n d e ! Hver lørdag er jeg her for å observere og hjelpe til, noe jeg koser meg godt med:) Foto: Fremtidige kunstnere i Guatemala;)

Foto: Her mottar den nye generasjonen kunnskap om hvordan man broderer Guatemalas vakre huipiler.
Foto: Både guter og jenter får trening i å lage faja/magebånd til Maya draketen. Dette perlearbeidet er i stor grad et tålmodighetsarbeid!Foto: Dete perlebåndet illustrerer mayakalenderen med sine mange symbolikker. I tillegg undervises det veving, gitarspilling og økonomi/administrasjon. Dette er en skole som med høy kvalitet får frem de unges talenter. Dette er en skole etter mitt hjerte:)

Mayaenes begravelsesrituale i Patzun

2009-04-12T20:13:00.007+02:00

Liv og død er noe Guatemalanerne lever tett innpå, og kanskje spesielt urbefolknngen med deres skikker og ritualer... Tidlig en morgen i Patzun strømmer det musikk etterfulgt av nyheter om hvem som er død, fra en tårn-høytaler som når ut til hele befolkningen. Gjennom denne nyhetskanalen kan folk raskt samles for å hjelpe den nermeste familien, som nå har litt av en jobb fremfor seg. Ni dager i strekk skal nemlig huset være åpent for besøk, der maisretter serveres på dagen og brød og kaffe serveres gjennom natten.
Denne morgenen var det nabokonen vår som hadde tatt farvel til livet. Ei dame jeg alltid møtte i gata, og som alltid stoppet meg for å få en klem. Fanstastisk skjønn dame! Folk strømmer til for å hjelpe, og onkel Fili og jeg fyller hagen full av benker fra kirka. Klokken elleve på kvelden samler vi oss på nytt, der nabokona ligger pent pyntet i sin kiste. På stotrende kaqchikel hilser jeg familien god kveld og kondulerer, før vi setter oss ned ute i hagen. Jeg ser meg rundt. Noen av barna har samlet seg rundt et bål for å fortelle vitser, noen eldre koner sover sittende og andre prater stille med hverandre, eller gråter over den døde. Siden vi skal på jobb neste dag returnerer vi ved totiden. De andre har belagret seg på en laaang natt sammen med de pårørende.
Foto: Neste ettermiddag samler det seg et langt tog utenfor huset til den gamle konen. Kisten bæres nå opp til kirken, der seremonien holdes. Derifra vandrer vi flere hundre mennesker videre gjennom byen og opp til kirkeplassen. Det myldrer av gråtende koner, menner som i fine drakter hjelper til med kisten, og barn som springer rundt. Gråten går i dur og moll, men letter når presten begynner å be. Jeg blir stående litt i utkanten og betrakte mennene som avslutter seremonien med å mure kisten inn i familiens kammertårn. Hvor mye kultur har vi mistet i Norge? undres jeg... Etter ni dager med åpent hus i den dødes hus avslutter denne kulturen sitt rituale med å vende tilbake til gravplassen for å be og ta et siste farvel. Kanskje har sorgen fått rom nok til å komme ut. Kanskje har vi noe å lære om å sette av tid til å stå sammen under livets tunge dager, hjemme i Norge?

Håp er livets næring. Mangel på håp er kvelende!

2009-04-11T19:34:00.005+02:00

Tidlig en morgen ringer telefonen hos eieren av busselskapet i Patzun. Marasgruppene krever 30 000 quetzales, som må betales innen en uke, og truer om at det vil skje noe med bussene eller familien til eierne dersom det ikke blir betalt ut løsepenger. I frykt for livet blir pengene betalt. En uke etterpå ringer telefonen på nytt. Marasene krever nå en halv million! Som en desperat streik slutter bussene å kjøre og lokalbefolkningen kommer seg ikke på jobb. Slik skapes kaos og frykt som alle, men spesielt den laverestilte klassen, kjenner på. Foto: Marasgruppene (MS) markerer seg bare mer og mer, både med sine inisinaler på butikker og husvegger, og med terrorhandlinger som setter kvelertak på befolkningen. De siste månedene har marasgruppene drevet en forferdelig terror mot de stakkars bussansatte her i Guatemala. Bussene tvinges til å gi en stor del av lønna til bandittene og de som nekter å punge ut, blir rått og brutalt likvidert!
Foto: Barn med latter og glede står i kontrast til frykten marasene fyller byens gater med.
Avisene er daglig fulle av bilder og artikler om mennesker som blir slaktet ned. Det er blod, blod og atter blod.....Hittil er 30 buss-sjåfører, åtte konduktører og tre buss-eiere skutt. Volden rammer også passasjerene og bussens hjelpemenn, som sørger for å rope ut navnet på stedet bussen skal til. Ikke ett eneste av drapene blitt oppklart. Ingen vitner, ingen sjåfører og ingen busseiere har våget å fortelle det de har sett – av frykt for hevn fra bandene.
Foto: Befryktede marasungdommer
For å synliggjøre situasjonen, tar jeg med noen av mars-nyhetene;
Mandag 9. Mars blir en bussjåfør skutt av en motorsyklist. Bussen skjener ut, krasjer med en møtende bil og triller rundt.Tirsdag 10. mars: To menn på en motorsykkel kjører opp på siden av en buss og skyter bussføreren. Tidligere på dagen blir en annen sjåfør skutt. Onsdag 11. mars: En 24-årig sjåfør faar to kuler i seg og dør. En mann i finlandshette forsvinner. I et annet angrep blir en 48-årig bussfører skutt og såret. I en tredje bydel blir en 52-åring drept bak bussrattet. Mandag 16. mars: Fire angrep på offentlige busser. To bussførere, en konduktør, en passasjer og ett bandemedlem ble skutt og døde ulike steder i byen. Onsdag 18. mars: Tre bevæpnede banditter kommer seg inn i en buss. De blir imidlertid plaffet ned av en illsint passasjer som i likhet med andre guatemaltekere er bevæpnet. To banditter blør i hjel. Den tredje blir hardt skadd. Foto: En av den siste tidens mange buss tragedier.. Flere bussførere griper til spontan streik. Busseierne og regjeringen oppfordrer dem derimot til å gå tilbake til arbeidet, fordi streiken rammer de reisende hardt...
Drap på bussansatte er samtidig bare en liten del av den voksende kriminalitets- og drapsbølge i dette landet. Avisene er hver dag fulle av meldinger om drap og funn av lik. Voldsproblemet i Guatemala er komplisert nok, da det ikke bare er marasgruppene som er inne i bildet. Puslespillet dreier seg om organisert kriminalitet, gategjenger og enkeltranere. Det er vektere som opptrer som falske politifolk. Det er falske vektere, og det er korrupte politifolk som samarbeider med kriminelle bander. Flere steder setter slike gjenger opp veisperringer der de krever bompenger for å slippe trafikken forbi. Ja, bare i hovedstaden Guatemala By må rundt tusen kjøretøyer kjøre gjennom slike ulovlige bommer hver dag, og rundt 200 blir ranet hver dag! Åtte bander står bak flesteparten av forbrytelsene... påtalemyndighetene i Guatemala etterforsker få av sakene, og politiagenter som jobber for å avsløre kidnappings-forbrytelser er selv involvert i bandene...ja, det er komplisert!
President Alvaro Colom, som for et år siden kom til makten etter løfter om å skape sikkerhet for innbyggerne, innrømmer nå at volden er ute av kontroll. Han ber befolkningen om å være tålmodige mens myndighetene arbeider med trygghetstiltak. Men... med erfaring om at maktfolket i Guatemala er flinkere til å slå folket enn å lytte til de, er det dessverre bare få som har tro på en forandring innenfor den nærmeste fremtid. Noen mener det må gå generasjoner, noen tror eneste utveien er en revolusjon, mens andre har satt ignoransens skyggelapper for øynene... inntil håpet næres!
(Kilder er hentet fra: Prensa Libre og Dagsavisen)

Utvalgte linselus :)

2009-04-06T17:07:00.012+02:00

Vennskapsutveksling

2009-03-17T06:46:00.013+01:00

Foto: Norma, Gaby, Alexander og Wendy tok i dag fly for første gang i sitt liv, og er nå på vei nordover mot Norge! Der skal de være 5 måneder, gjennom Vennskap Nord/Sør sitt utvekslingsprogram. Dette er fire flotte ungdommer fra Guatemala, som jeg har fått blitt godt kjent med gjennom ukentlig undervisning om norsk språk og kultur, og gjennom gode helger med vannkrig, dans og god mat:) Nervøs og stormende glad, vinket de meg hadet på flyplassen i dag, klare for å oppdage en ny del av verden!
Foto: Sist helg ble jeg invitert til avskjedsfest i Chimantenango, der venner og familie lagde festbord for ungdommene med mat fra hvert hjem;) Foto: På en stengt internettsjappe fortsatte festen med dans og godt humør til langt på natt:)

Foto: Alexander ga meg den flotteste hilsenen fra Guatemala jeg noen gang kunne fått! Med stor dyktighet har han malt meg sammen med ei lita jente fra Guatemala, som takk for jobben jeg gjør for barna og ungdommene her! Utrolig rørende!

Mitt kreative voluntørarbeid:)

2009-03-15T22:12:00.031+01:00

Foto: Hver torsdag og fredag har jeg, Damaris og Lily 40 barn og ungdommer i Patzun, fordelt på morgenen og ettermiddagen. Gruppen heter "Potencia Juvenil"(ungdomskraft), der målet er å forme barn og ungdom til sunne og bevisste ungdommer, som kan være positive ressuser i samfunnet. Da de fleste i gruppen kommer fra sprukne familier, driver mange dank i gatene og fanges lett opp av grupper med dårlig påvirkning. Derfor er denne store gruppen av stor verdi!Damaris underviser temaer som bl.a. gode verdier, rettigheter, ansvar og forsoning. Ut i fra disse temaene jobber også Lily og jeg. Lily underviser psykologi med oppgaver og gruppesamtaler, og jeg underviser kunst. For meg er dette en stor erfaring! For det første fordi jeg ser hvor mye kunst åpner opp bevisstheten deres rundt temaene.. og for det andre fordi jeg ser hvordan kreativitet og mestringsfølelse gjør at mange slapper av, og glemmer problemene hjemme..!

Foto: Her er hver enkelts tanker om vold samlet sammen til en gruppeplakat, der bokstavene "No mas violencia!" (=ikke mer vold) er et skrikende budskap!

Foto: Temaet "fred og forsoning" uttrykkes også gjennom kunst!

Foto: Barna og ungdommene uttrykker sine anvarsoppgaver, som å studere og hjelpe til i huset...

Foto: ...til å ikke kaste søppel på gaten:) Dette skiltet burde flere følge, da søppelet dumpes over alt i Guatemala!

Foto: I slummen under brua i sone seks, har jeg hver tirsdag forming og lek alene med 25 barn fra fire til sju år. Det er litt av et liv, og heldigvis er læreren der sammen med meg. Hver uke kjøper jeg inn og forbereder materialer, og så setter vi i gang med å tegne, male med hender, lage trolldeigsfigurer og masker:)
Foto: Full konsentrasjon;) Foto: Tre glade gutter viser stolt frem maskene sine!
Foto: Lek og samarbeid er en viktig del, og energien går aldri tom:)Foto: I en annen fattig del av hovedstaden gir jeg formingskurs til 38 kvinner hver tirsdag ettermiddag. Her er målet at de kan lære ting som kan selges og gi inntekt, foruten det kreativiteten gir av glede og mestringsfølelse:) Her lager vi bl.a. mosaikkbilder med fargede maisblader, kremer og sjampo, malerier som utrykker følelser og varme luer!

Foto: To stolte kvinner viser frem hver sin nysydde lue:)

Foto: Barna blir også kledd opp:)
Foto: Norma er ei sprudlende dame, og bestyrer av en fattig skole i utkanten av hovedstaden.. hun og mannen er to skikkelige stå på mennesker! På denne skolen underviser jeg engelsk for tre ungdomsklassetrinn på onsdagene:)
Foto: Ungdommene opp til 18 år kan så vidt presentere seg på engelsk, men lysten for å lære er stor! Med illustrasjoner på tavla har vi dermed en annen type kreativitet her:)

Foto: Lørdag morgen i Patzun holder jeg også et lite formingskurs for Sabina, en flott dame som dessverre kjeder seg mye hjemme på grunn av en dårlig fot.

Som formingslærer, er dermed denne erfaringen med elever, fra 3 til over 60 år, utrolig interessant og lærerik! En ting er at jeg har fått en enorm trening i å planlegge, forberede og tilpasse meg..;) Men en annen ting er, at jeg faktisk har fått et nytt syn på hvordan kunst, undervisning i forming og kreativitet kan brukes i arbeid for terapi, selvfølelse og bevisstgjøring!! Og for meg er det stort å erfare at jeg kan bruke det jeg liker aller best til å hjelpe andre:)

Smil smitter:)

2009-03-10T05:56:00.004+01:00

Foto: Ruslende gjennom markedets fargerike tekstilboder i Patzun møtte jeg denne mannen, og hans gode smil smittet meg lett:)

27 år - og akkurat der jeg ønsker å være i livet:)

2009-03-01T07:25:00.007+01:00

Foto: Bursdagsfeiring i Guatemala er ikke verst, selv om jeg savner dere alle der hjemme!! Det skal bli så godt å se dere til sommeren:) Foto: Som 27 åring er jeg der jeg ønsker å være i livet, og takknemmelig over at jeg har det så bra!! Her i Guatemala har jeg lært enormt mye.. Jeg vil nok ikke huske alle dagene, men jeg vil huske øyeblikkene:)

Besøk av Stiftelsen Hannell :)

2009-02-28T23:59:00.004+01:00

Foto: Petter, Helen, Ragnar og Rustan fra den svenske stiftelsen Hannell, er FUNDATED sin faste støttepartner, med Yolanda og Mario Julio i spissen! Denne uken var de på besøk i Guatemala for å pleie kontaktene, styrke kommunikasjonen og tenke fremover:)
Gjennom mange års hjelpearbeid har de utviklet mange gode kontakter, og da alle gjerne vil ha litt av deres tid, hadde de en travel uke. Likevel var jeg så heldig å få bli med ut på to store gode middager, der både magen og hjertet hadde det godt:) Fantastisk gode mennesker!

Guatemalas fattigdom, vold og Marasbander!

2009-02-28T22:35:00.003+01:00

Foto: Den politiske viljen til å bekjempe hovedproblemene bak volden, nemlig fattigdommen, er langt fra topp... Guatemala er at av landene i verden med størst forskjeller mellom fattig og rik, viser tall fra FNs utviklingsfond, UNDP, som anslår at 56% av befolkningen lever for under to dollar om dagen. Av disse er 6 av 10 «ekstremt fattige» med en inntekt på én dollar om dagen!
Som kjent fører fattgdom til vold... Hver dag blir minst 10 mennesker drept her i Guatemala som følge av ran, overfall, bestillingsdrap og hevnaksjoner. Det er tusenvis av vitner til disse drapene, men ytterst få skyldig blir tatt! Vanlige folk har dessuten liten tillit til politiet, som er beryktet for korrupsjon. Paradoksalt nok er det vanlige folk, og ikke turister eller de mer velstående, som rammes hardest. Drapstallene stiger konstant, og i tillegg til fattigdommen, sliter Guatemala med store narkotikakarteller og de uhyggelige bandene, las Maras!
Foto: Avisene er fulle av drap, narkofunn og vold... Bakteppet for volden er de brutale borgerkrigene på 80-tallet, som bare i Guatemala kostet 250.000 mennesker livet, de fleste indianere som ble massakrert av soldater og paramilitære styrker. De mer umiddelbare årsakene er at myndighetene aldri greide å skape nye institusjonelle strukturer etter borgerkrigene, og at de store mexicanske narkokartellene har gjort Mellom-Amerika til transittland for kokaintrafikken i stedet for det karibiske området. Da fredsavtalen for Guatemala ble undertegnet i 1996, ble både regjeringssoldater og geriljasoldater som ble demobilisert, lovt støtte til å etablere seg i det sivile samfunnet. Men støtten uteble, og de arbeidsløse soldatene vendte seg dermed til kidnappinger og ran for å overleve...
Foto: Hentet fra internett. På 1970-tallet oppstod det ungdomsgjenger i Los Angeles. Her samlet barn av de drepte fedrene fra borgerkrigen, unge menn som hadde sluppet unna døden, og militære flyktninger fra borgerkrigene i El Salvador og Guatemala seg, og med sine voldelige erfaringer startet de forbrytelser. Amerikanske myndigheter sendte da gjengmedlemmene i fengsel og videre til hjemlandene deres, der gruppene innen kort tid utviklet seg til godt organiserte og ekstremt voldelige gjenger. I dag utgjør de dermed det største sikkerhetsproblemet i både Guatemala, Honduras og El Salvador!
To mektige marasgjenger dominerer hele Mellom-Amerika; La Mara 18 og Mara Salvatrucha er bitre fiender og slåss utrettelig over kontrollen. Noen påstår det er 100.000 i hver av mara-gruppen, der livene preges av narkotikabruk, hyppige møter og sterke bånd mellom medlemmene. Lojalitet står i sentrum, og de unge må gå gjennom en serie lojalitets- og modighetsprøver for å bli tatt opp, som å drepe minst ett av de andre gjengmedlemmene. Noen kvinner er også med, og de må ofte gå gjennom voldelige seksuelle ritualer. Er man først tatt opp i gjengen, øker statusen i takt med typen og antall brutale handlinger man gjennomfører. Ran, voldtekter, drap, kidnapping og utpressing fra butikker og busser er dermed blitt dagligdags! Foto: Hentet fra Guatemalas avis, "Prensa Libre". Marasene er godt gjenkjennelig med tatoveringene! Dette er ekstremt voldelige ungdomsgjenger som er spredt utover Mellom-Amerika, fra El Salvador, til Honduras, fra Guatemala til Mexico og opp mot USA. Gruppene ble hetende "Maras", som kommer fra Marabuntas, en aggressiv maurtype i regnskogen som angriper både planter og dyr. Men i stedet for å ødelegge jungelen, ødelegger menneskelige maras byene...

Foto: I år er nærmere 160 bussjåfører i hovedstaden skutt og drept på høylys dag (de dreper for 300 quetzales!), og hver uke angripes 250 busser, som en del av maraenes utpressing. Denne statistikken er en tredobling siden 2007, og sier mye om dagens situasjon! Dessuten er det en stor økning i bortføringer mot løsepenger, som først og fremst rammer folk med beskjedne ressurser! Forskjellige gjenger krever «beskyttelsespenger» der barn og ungdom fra 12 år og oppover jevnlig presser ut butikker og familier for at de ikke skal bli ranet, angrepet eller kidnappet!

Foto: Ingen land i verden adopterer bort så mange barn som Guatemala, men mange av barna er kidnappet, eller kommer fra ulovlige fosterhjem.Foto: Barn fra fattige kår i Guatemala lever utsatt!

Stor fattigdom og dårlige familierelasjoner er hovedårsakene til at ungdommer blir bandemedlemmer! Mange opplever vold som noe dagligdags fra de er små og fattig ungdom møter motstand i samfunnet generelt. De går på dårlige offentlige skoler og for mange synes veien ut av fattigdommen umulig! Skulle de være så heldige å få jobb, er det sjelden lønna dekker de mest grunnleggende behovene, mens et medlemskap i en av gjengene både gir sikkerhet og penger. Dessuten ser ungdommene ofte gjengmedlemskapet som en hevn mot en urettferdig verden uten plass til dem! Utfordringen er dermed hvordan man kan gi ungdom og fattige muligheter til å komme seg fram på lovlig vis!

(Kilder er hentet fra Dagsavisens artikkel "Vold uten grenser" og "Valgkampen i Guatemala drukner i vold")

Chickenbuss kulturen

2009-02-28T17:46:00.008+01:00

Foto: Chickenbussene er det store transportmiddelet her i Guatemala, da det ikke finnes tog eller metro. Dette er gamle skolebusser fra USA, som med en ny "look" ser ut som sirkus-trailere!
To ganger i uka reiser jeg med disse bussene til og fra Patzun, og det er en kulturerfaring.. Bussen raser alltid travelt av gårde i et vilt tempo, mens passasjerene hopper på i fart.. I bakgrunnen spilles latin-amerikansk musikk, i setet foran sitter en familie på fem (på et sete tilregnet for to), og tross i den stapp fulle bussen trenger bussmannen seg frem for å samle inn sine slanter. (vekslepengene fås alltid igjen en eller annen gang;) Uansett om turen er på ti eller femti minutter, stoppes det likevel opp enstund for selgere. Selv om produktene aldri er spesielt imponerende, er denne lille inntekten nok livsviktig for mange. Drops, kjeks, cd-plater de har brent hjemme i stua si eller ulike mirakelprodukter legges da i hver av pasasjerenes hender, i håp om å få penger i retur!
Da det ikke er ufarlig å reise slik i dette landet, ber jeg alltid en bønn før jeg setter meg på bussen.. og heldgvis har det ikke skjedd meg noe voldelig! Derimot har jeg opplevd at de godt kan lyve om hvor de skal.. Bussen som sa den skulle til hovedstaden tok meg sist uke heller med til en landsby.. der stoppet den og ble stående en time.. før den bestemte seg for å returnere til samme sted jeg kom ifra.. !! Med over tre timer på en stappfull buss og med dårlg luft var jo dette ganske kjedelig, men ingen krise:)

Hvem kom først?

2009-02-22T21:46:00.000+01:00

Foto: Høna eller egget? ;)

Speidere i Guatemala!

2009-02-22T19:01:00.015+01:00

"Verden skal se at der skal bli speidere" sa Lord Baden-Powell, og det fikk han jammen rett i!Speidere finnes over alt, og nå vil Fundated henge med ved å starte en gruppe i Patzun:) En helg ble vi derfor sendt til fjells for å delta på et oppstartskurs!Foto: Speidere er gutter/jenter som kan hva de vil:) Foto: Gode forbilder er en stor inspirasjon:)Foto: Med mine mange gode minner fra speideren i Norge var det utrolig gøy å møte aktive tropper her i Guatemala! Her fikk vi delta på alt fra hinderløype .....

Foto: ...med store og små utfordringer...Foto: .... til bålkos om kvelden:) Minnene om kalde netter dukket også frem da vi halvveis sov ute i null grader og sterk vind... det ble derfor mere hopp og sprett enn søvn!!

Foto: Kurset var topp, men ingen avslapning.. begge dagene satt vi ni timer intenst opptatt med oppgaver og fremlegg... men med godt humør;)

Dagens helt!

2009-02-19T08:15:00.002+01:00

Foto: En liten men tøff superhelt:)

En helg på landet med Cristal!

2009-02-19T04:45:00.025+01:00

Cristal heter hun, og mange ganger tenker jeg på hvor godt hun kler dette navnet. Tross hennes 30 år er hun lita og tynn, og den spake stemmen hennes røper noe skjørt og underlegent... på den andre siden er hun sterk.. ja, sterkere enn få!
Cristal vokste opp uten far. Som mange andre flyttet hun derfor hjemmefra som 13 år, for å tjene inn penger til familien. Etter en lang reise inn til hovedstaden og mye leting, fant hun selv frem til en jobb. Hennes yrke ble hushjelp, og her har hun blitt! Mandag til lørdag jobber hun fra morgen til kveld, der hun steller huset alene om dagen og koker mat for familien på kvelden.
Hos denne familien bor jeg... og siden jeg har vanskelig for å vende meg til den tydelige rangordningen, deler Cristal og jeg ofte på oppvasken og stryking av tøy! Gjennom mange gode kveldsmatprater har vi utviklet et godt vennskap, og en helg inviterte Cristal meg med hjem på landet!
Foto: Hver lørdag reiser Cristal langt langt og lengre enn langt for å besøke mammaen sin, som sitter hjemme alene og venter!
Foto: Uten sin datters hjelp hadde ikke mammaen levd i dag, da hun p.g.a sukkersyke verken har jobb eller annen inntekt. Foto: Kvelden tok til med mye latter og liv, og etter et godt måltid hoppet vi alle sammen ut i deres hjemmebygde "Tamascal".. en badstu som de på landet bruker i steden for dusj!! Siden de bor høyt og gradestokken nesten var ned i null, skjønner jeg godt at dette foretrekkes fremfor enn kald dusj! Når bålet var fjernet og vannet ble kastet på de varme stenene, steg temperaturen fort....que riiiico!:)Foto: Inne i det kalde murhuset var det godt å samles rundt ovnen med litt kaffe og varm suppe, før søvnen tok tak i oss før klokken ni!:) Neste dag reiste vi den lange veien tilbake til en annerledese hverdag.. Men selv om Cristal har blitt vant til hovedstadens vaskemaskiner, stekeovner og brød, vasker hun fortsatt sine egne klær for hånd.. og med en stor pose full av mammaens tortilla, mener hun å klare seg til godt neste helg!

Nytt norsk maya-program gjennom FN

2009-02-18T02:25:00.016+01:00

Med god grunn føler meg ofte stolt over min tilhørighet her i Guatemala. Mange norske hjerter har nemlig kommet hit og gjort mye godt.. fra store til små volum!!
Siste nytt (i stort volum) er at Norge har tatt initiativ til å utvikle og finansiere et nytt maya-program gjennom sin ambassade her i landet. Dette er et felles program mellom Norge og FN i Guatemala, der Norge ønsker å vise solidaritet med Maya, Xinca og Garifuna folkeslag for å hjelpe de til å utøve sine rettigheter som urfolk, styrke deres kultur og språk, bekjempe deres fattigdom og øke deres levekår. Av denne grunn inviterte ambassadør Lars Vaagen meg til åpningen, som fant sted i den lille mayabygda Solola, fire timer fra hovedstaden.
Foto: Rigoberta Menchú med Lars Vaagen og Soloas ordfører i bakgrunnen, under åpnngen av programmet.

Foto: Her undertegner statssekretær Håkon Guldbrandsen avtalen, som rommer hele 60 millioner. Urfolket, som dekker flertallet i Guatemala, er fortsatt en utelukket gruppe. Norge vil derfor ha dette i fokus i de tre følgende årene, der samarbeidet med FN-systemet skal sikre bredt samarbeid og koordinering. Foto:Neste dag ble jeg invitert med på båttur over innsjøen Lago Atitlan til San Lucas Toliman, som ble hardt rammet under borgerkrigen. Med stor glede fikk jeg da prate med Håkon Guldbrandsen om mine Guatemala erfaringer på båten, og med Rigoberta Menchú og mannen Angel Canil i San Lucas. De inviterte meg til og med hjertelig hjem:) Ja, dette var litt av en dag for meg!!

Livet i slummen

2009-02-11T22:35:00.008+01:00

Med litt tid til overs under januarplanleggingen, fikk jeg en oppgave av Fundated om å lage en rapport om livet til de eldre i slummen, under den store broen i sone seks og i Colonia Noruega. Med et tosiders spørreark til hver gikk dermed turen inn i tyve ulike hjem, der koordinatoren fra hvert sted og jeg intervjuet de eldre ansikt til ansikt om deres helse, ernæring og boforhold. Dette ga meg mange nære innblikk jeg sent vil glemme!

Foto: "Hvilken fremtid har jeg?"

Fattigdom er å ikke kunne ha innflytelse over sin egen livssituasjon!

Foto: At forskjellen er stor mellom hvordan ulike mennesker lever her i Guatemala vet nok de fleste, men at så mange mennesker må leve under så dårlige omstendigheter er ufattelig trist!

Heldigvis har Kirkens Nødhjelp jobbet mye her, og Fundated leverer ut matposer og medisiner hver måned gjennom sine kordinatorer som bor på samme sted!
Foto: En av effektene fattigdommen gjør med mennesker, synes å være mangel på tiltak eller initiativ til forbedring.. I dette huset ble jeg stående å betrakte helt ubrukelige ting flyte rundt om kring, bålet i hjørnet av rommet som brukes istedenfor gassovnen de fikki fjor (grunnet at de ikke vet hvordan den skal brukes), røyken fra bålet som lager os i hele rommet i mangel av en pipe, og sand fra hønene og kattene ligge strødd over alle bord og skap... Uh, så deprimerende å bo slik, tenker jeg, mens det eldre ekteparet bare kommer på at de trenger litt mer bølgeblikk til taket som lekker vann, når jeg spør om deres behov...Foto: Alkohol er et annet resultat av fattigdommen. Mange prøver å glemme eller gjemme bort smerten, mens slantene som skulle gått til mat drikkes bort. Foto: Denne eldre damen har jeg ved tre besøk funnet alene i mørket, da hun helst ikke vil bruke strøm. Derimot er hun ikke trist av seg.. Smilet sitter lett, og hun lo så hun gråt da jeg strevde med å regne ut alderen hennes ut ifra fødselsåret, hehe! Vi ble enige om at vinduet som er dekket med blikk og papp, kunne slippe inn dagslys ved hjelp av små endringer:)

Foto: Absolutt fattige lever på under 8 kroner dagen, og da finnes det f.eks. ingen penger til lege..

Foto: I mangel på annen hjelp, lærer man fort verdien av å ta vare på hverandre. Aldri har jeg sett barn ta så godt vare på de mindre barna enn nettop her!

Foto: Noen synes å ha kort vei til gleden og latteren over de små ting!

Foto: Makkeren min i møte med en av de mange som er glade for besøk. Det er ikke mange som tar seg tid og krefter til å tale disse menneskenes sak, men det finnes noen ildsjeler, slik som denne damen! Gjennom maaaange års jobberfaring med barn på gata, er det ikke vanskelig å kjenne hennes brann.. nemlig at hvert menneske er et mål i seg selv, og at alle har en rett til å leve sine egne liv slik de selv vil!

Tilbake på jobb :)

2009-02-11T22:33:00.010+01:00

Vel uthvilt etter den gode juleferien, hoppet jeg tilbake i voluntørjobben med både gamle og nye oppgaver, som skulle planlegges godt og settes til liv:) Følelsen av å nå kunne jobbe med godt kjente mennesker, skjønne deres koder og manerer, vite hva arbeidet inneholder og kommunisere mye bedre på spansk, gjorde gleden av å være tilbake på jobb stor!!:) Den nye planen min for 2009 er like omfattende som spennende..
Mandag jobber jeg tidlig til sent på kontoret, der jeg underviser norsk og kultur for fire guatemalske ungdommer som kommer til Norge i slutten av mars, i tillegg til å delta på møter og gjøre formingsinnkjøp. Tirsdag jobber jeg om morgenen i slummen på en barneskole, der jeg har lek og forming med 25 småtasser, før jeg på ettermidagen har formingskurs med 35 unge mødre i en annen fattig koloni. (Støtten jeg har fra Stiftelsen Hannell dekker til nødvendig materiale!) Onsdag har jeg lagt inn en dag til å skrive rapport, blog, jogge tur, kose meg og pugge spansk her jeg bor, og slipper dermed to timer bilkø frem og tilbake fra kontoret:) Tidlig torsdag morgen reiser jeg tre timer med bussen til Patzun, der Damaris og jeg jobber med den samme ungdomsgruppen som før jul, og hvor jeg har ansvaret for ulike kreative timer. Fredag jobber jeg videre med ungdommene, og skal i tillegg skrive noen rapporter. Lørdag hjelper jeg til i skolen Cultura y Arte, som har lørdagsundervisning med Mayakunst på formiddagen, før jeg på ettermiddagen skal hjelpe til med å starte en ny speidergruppe i Patzun. Og søndag reiser jeg tilbake til hovedstaden, med tid til kirke og en tur på café:)
Vel.. Siden januar er en planleggingsmåned her, har jeg heldigvis fått tid til å lage planene for hvert sted ferdig, selv om jeg med erfaring fra Fundated vet at de må være fleksible;) Med dette programmet skal jeg i hvert fall ikke kjede meg, og jeg er ikke i tvil om at månedene frem mot sommeren vil gå fort.. dessverre! :)

En god latter forlenger livet:)

2009-02-05T06:49:00.004+01:00

Foto: Noen ganger trenger ikke grunnen til å le godt være større enn å se en slik mann le så tårene triller.. ja, det smitter:)

Spennende dager med SPOR

2009-02-01T23:12:00.030+01:00

Samme dag som min kjære familie reiste hjem, la jeg ut på en ny oppdagelsesferd! Man blir jo ikke ferdig med dette landet på 1-2-3..;) ..og med en glimrende mulighet til å være med mine gode SPOR venner på deres siste ferieuke, fikk jeg grønt lys fra Fundated til å bli borte en uke til;)Foto: Den nydelige innsjøen Lago Atitlan ved byen Panajachel var første stopp, der jeg møtte SPOR jentene. Guttene befant seg derimot i nord, fullt i gang med å bestige Mellomamerikas høyeste fjell!! At Panajachel kalles "amerikanernes sted" begrunnes i at den stort sett lever av turisme, men selv om hoteller var å finne på hvert gatehjørne bodde vi alikevel hos noen lokalt bekjente:) Foto: 12 km lengre nord, ligger den kulturrike byen Solola på en bergkam 2100 m.o.h. Her fikk vi se det skjeldne synet av menner som fortsatt bærer tradisjonelle Mayadrakter! Den fargesprakende drakten med brunt "skjørt" og hatt var faktisk ganske sjarmerende på de yngre guttene;) Dessverre er det mange som kaster drakten, bl.a. fordi de ikke vil bli regnet for å være bonde.

Mens stakkars Oda måtte holde senga etter et møte med en lite hyggelig matbakterie, reiste Alice og jeg videre med lokalbussen to timer lengre nord. Vel fremme i Chichicastenango opplevde vi uttrykket "sild i tønne" da vi søndag morgen vandret rundt i et av Sentralamerikas aller største marked! Foto: I hjørnet av dette markedet raver kirken Santo Tomas, med altre for maya-guder og katolske helgener.

Foto: Mayaene tilber Mayaguden San Simón/ Maximon, som er ”berømt” over hele Guatemala! Til denne trefiguren ofres det brennende stearinlys, brennvin, blodet fra nyslaktede høns, penger, små måltid og sigaretter daglig, og seremoniene med presten som spytter sprit ut utover menneskene som kommer for å få renselse, er litt av et syn! Foto: To mayaprester i en stille og rolig tilbedelse på kirkeplassen.

Før kunne en slik seremoni derimot inneholde mer alvor, da blodige menneskeofringer og ofring av blod til gudene hørte med til tilbedelsen! At mayaprestene hadde størst makt, gjorde at de kunne styre livsførselen til folket til minste detalj etter sine astrologiske beregninger!
Foto: Vi fikk også se en litt mer bråkete scene, da lokale religiøse grupper holdt en dansende seremoni med fyrverkeri!!

Foto: På vei tilbake prøver Alice å puste inn litt frisk luft, mens minibussen som allerede er lastet med 30 guatemalanere tar inn fler...!

Foto: Ante, Ørjan og Oda

Da guttene var tilbake gikk turen videre med buss til Rio Dulce, der vi hoppet rett over i en liten lanchabåt, som gjennom lange kanaler tok oss med ut til Karibiekysten. Her, i den rolige byen Livingstone, hilste afro-caribiske garifunamenner oss velkommen på brygga, og følelsen av å ha havnet i Afrika var ikke langt unna! Foto: Etter en god "familiemiddag" og en livlig kveld på backpackerhotellet, dro vi neste dag til en 7 meters klippe som var et perfekt springbrett til en dyp kilde oppe i skogen:) Foto: Med knappe to timer i båt, benyttet vi også sjansen til å snorkle ved noen øyer utenfor Honduras, der vi lette etter hai.. Ørjan hadde hellet med seg, tross i at han skvatt godt da haien han trodde sov tok seg en tur.. jeg fikk derimot et intimt møte med en meter lang Stingray som krokodillejegeren Steve Irwin døde av, da den bare på to meters dyp svømte rett under meg. Pappa kom derimot nærmere, da han i Monte Rico tråkket på en litt mindre stingrayutgave!! Heldigvis gikk det veldig bra, men resultatet var tre intense timer med smerte!

Etter tre gode dager i varme Livingstone, fant vi en annen varm post (med mindre mygg) på toppen av vulkanen Pacaya, 2500 m.o.h.. det var litt av en gåtur, klokken 6 om morgenen, i den løse lavaen som tok oss med et skritt ned for hvert andre skritt opp... men å komme opp til det aktive krateret der svovelrøyken slår mot oss, se sprekker med rennende lava 20 cm under stenene vi står på, og å grille masmallows og sjokkobanana på en rennende lavaelv.. ja, det var et kick! Eller som de sie det her.. "Vale la pena" (det var verdt det!) :)

Vel nede på fast jord og svarte av aske fra topp til tå, får Ante en telefon om at vi er invitert til 50 årsdagen til Rigoberta Menchu samme kveld. Dermed var det med rekordfart at vi skrubbet oss i dusjen, kjøpte et skjørt og billige sko på markedet, og hev oss på bussen inn til hovedstaden der en pickup fraktet oss videre på lasteplanet inn til festen! Vel fremme fikk vi ønske den berømte og omdiskuterte nobelfredprisvinneren, Rigoberta, masse til lykke og gi en stor klem:)

Foto: Rigoberta Menchu og mannen Angel Canil hliser med glede på Ante Siri i sin fine samedrakt:) Foto: Siste dag på kontoret før Spor-avreise.. God tur hjem mis amigos!! Dere har spredd massevis av glede og varme til meg og mange andre! Vær stolte over det dere har gjort, og vit at dere har satt igjen spor i manges hjerter her:)

Topp 10 glimt fra julen

2009-01-12T03:30:00.054+01:00

Topp 1: Utrolig godt å være samlet familie igjen:) Så heldig jeg er som fikk besøk!
Topp 2: Sterkt å komme tett innpå mennesker som lever tøffe liv! Vi reiste inn i hovedstadens slum, hjem til ulike familier og til en skole, der vi lyttet til hverdagens store utfordringer. Det er utrolig frustrerende å høre hvordan korupsjonen herjer, hvordan staten styrer skoler og sektorer, hvordan mennesker blir tråkket ned og overlatt til seg selv... i møte med disse menneskene øyner vi sannheten til hvordan millioner av mennesker lever rundt i verden!Topp 3: Se og kjenne på landets vold og usikkerhet... at man ikke kan bevege seg fritt uten frykt for ran eller overfall gir perspektiv på tryggheten Norge! Det er ikke lite som skjer, og at politiet vandrer rundt med våpen om dagen hjelper ikke mye når de på kvelden selv er kriminelle!
Topp 4: Bo i en bungalowhytte på stranden ved Stillehavskysten, slakke helt ned i sola med en Gallo eller kokkosnøtt og nyte solens velgjørende varme... ikke sant brore?:) Topp 5: Oppleve en totalt annerledes julaften hjemme hos en fattig Mayafamilie! Middagen før fyrverkeriet/dynamittene brøt løs, var mais (tamales), kakao og cola. Mamma og jeg ble kledd opp i deres vakre huipiles, guttene hente vann i brønnen, sammen sang vi julen inn i det kalde murhuset, og etter en kald natt spiste vi julefrokost (mais, kakao og kake) på taket i solvarmen. De 60 ullgensrene pappa har fått byttet til seg med bøker og fått med seg hit blir mange gode gaver:)Topp 6: Få innblikk i Mayakulturens torillabaking og huipilbrodering;)

Topp 7: Dra nord til Tikal, den største ruin-byen fra Mayanes tid med pyramider og templer stikkende opp av den dype regnskogen, der aper slenger seg rundt i tretoppene, tigrene og pumaene skjuler seg i krattene og pappegøyene pynter opp med vakre farger;) Topp 8: Reise med lanchabåt inn i mongroveskogen klokken seks om morgenen...se vulkanene i horisonten, mennesker og biler som fraktes til jobb, vakre fugler og fiskerne som leter etter dagens fangst:)Topp 9: Gå på oppdagelsesferd på markedet:)

Topp 10: Starte dagen med Guatemalas typske frokost; egg, banan, ost og bønnebærs, reise en tur med camionetabussen til landsbygda hvor mayaer er aktive med røykfulle ritualer, nyte synet av Guatemalas vakre mennesker på vår vei... og til slutt...feire nyttårsaften i den gamle kolonibyen Antigua:) Takk for en annerledes jul familie!!!;)

Feliz Año Nuevo!!

2009-01-11T22:03:00.008+01:00

Hei alle venner! Tuuusen takk for alle gode julehilsener og GODT NYTT ÅR! Dere er med meg hele veien, og jeg gleder meg enormt til å se dere igjen til sommeren! Håper det nye året 2009 blir et godt år for dere alle, med Guds beskyttelse! Må vi passe godt på hverandre, sette av tid til latter og kvalitetstid, synge som om vi var alene, danse som om ingen så oss, elske som om vi ikke har blitt såret og med glede gi av de gaver vi har fått! Feliz Año Nuevo, og STOR VARM KLEM fra meg! :)

Feliz navidad amigos!!!

2008-12-23T20:45:00.004+01:00

I skrivende stund vet jeg at tusenvis sitter hjemme forran hovmesteren og kanskje en sprakende peis, mens jeg og familien tilbringer vaar fórste jul utenfor alle de norske tradisjoner, paa den solvarme stranda ved Stillehavet i Guatemala:) Selv om julestemningen kjennes langt borte, er det fantastisk aa vaere samlet igjen, og julegaven til hverandre i aar er to uker med mye kvalitetstid og et spennende program! Saa langt har vi vaert paa besók i slummen og kommet hjem til familier, noe som gjorde store inntrykk, og i morgen reiser vi til Patzun og feirer julen inn med Mayaene:) Videre skal vi bl.a paa oppdagelsesferd til Mayapyramidene i Tikal og til vakre Antigua, men mer om dette senere!
Naa vil jeg ónske alle mine kjente og kjaere en fredelig og god jul! "Feliz navidad!!! Takk for alle meldinger, smil og bónner! Mange gode ónsker og tanker... og en stoooor varm klem, fra meg:)

Arbeidsomme barn!

2008-12-18T00:10:00.011+01:00

Foto: Småsøsken passes dagen lang...Foto: ..og bæres helst på ryggen. Foto: Jentene vasker klær og lager frokost...

Foto: ...mens guttene hjelper fedrene!

Foto:Min lille søster i Patzun knuser maiskorn og forbereder lunsj.

Foto: Mange barn lever under lave kår og har et dårlig kosthold!

Vakre gamle Mayaer

2008-12-17T23:43:00.008+01:00

Deltakerkonferanse i Antigua

2008-12-17T20:05:00.010+01:00

I vakre Antigua møttes Fredskorpsets deltakere for å jobbe med nettverket til nåværende og tidligere Fredskorpsdeltakere som har benyttet seg av deres utvekslingsprogram. Foto: Konferansen ble holdt i ”Casa de Retiros Posada Belen” som er et vakkert gammelt kloster. Foto: Kreativt samarbeid etter temaforedrag.

Fredskorpset arrangerer seminar i samarbeid med FUNDATED hvert år. Dette året fokuserte konferansen spesielt på lederskap og hvordan godt lederskap oppstår; handler det om talent eller hardt arbeid? I tillegg jobbet vi med spørsmål knyttet til nettverkets levedyktighet, formål og aktiviteter.

Foto: Deltakerne kom fra Guatemala, Nicaragua, El Salvador, Honduras, og Cuba.

Foto: En av mine oppagaver; ta foto og lage presentasjoner av konferansen:)

Foto: I FUNDATED jobber vi fra tidlig om morgenen til sent på natt... Klokken to om natten hjalp ikke kald kaffe lengre, og Lily sovnet mens vi fortsatte litt til!

Chinautla - for keramikkelskere!

2008-12-17T19:29:00.004+01:00

Foto: Her er det mange dyktige keramikere som lager de vakreste vaser... bare så synd at de ikke har verdi.. en slik vase selges nemlig for 15 kroner!

Foto: Ennio i midten av et hav av keramikk krukker, som brennes i vedfyrte ovner.

Kreativt juleverksted

2008-12-17T18:51:00.005+01:00

Foto: Tre jenter med store hjerter:) Foto: Julekurver til å pynte opp hus og trær.

Foto: Fine bokser som kan gis bort til jul. Foto: Kreative dekorerte bokser til julekaker eller annet godt!
Foto: Julelenker med symbol om hvordan menneskene er knyttet sammen, og om at julens budskap knyttet forbindelse mellom Gud og menneskene.

Besøk av Petter Skauen

2008-12-17T18:14:00.005+01:00

Petter Skauen klarer ikke holde seg lenge unna Guatemala, som han aktivt har jobbet med i mer eller mindre 30 år! Nylig var han en uke på besøk, der han med sin hjertevarme og lune karakter besøkte og forfrisket mange gode kontakter, før han reiste videre til Haiti.
For meg var det utrolig godt å få reflektere og prate om livet i "hakkebakkeskogen", som vi noen ganger kaller dette landet:) Det er mye å forstå seg på, og Petter deler med glede sine erfaringer i tillegg til at han lytter utrolig godt. Disse gode pratene var en stor julegave for meg! I Patzun fikk vi også besøk, til stor glede for alle barna der som med stolthet fortalte og presenterte hva de har lært! I 2009 fortsetter vi arbeidet, med videre støtte fra Hannells stiftelse! Vi er veldig takknemlig!!!
Foto: Ungdommene og barna i Patzun presenterer sine nye kunnskaper for Petter.

Nytt mot!

2008-12-17T18:04:00.003+01:00

Med nytt mot, lager vi her fløyter og lystestaker på nytt med den samme leira:) Nå har vi i hvertfall fått god trening!

Blanke ark og farjestefter tell

2008-12-08T01:00:00.007+01:00

Da jeg glad og fornøyd kom til Patzun sist uke med planer om å brenne keramikken vi sist hadde laget, fikk jeg en sørgelig nyhet... en diger vanntank hadde nemlig gått i stykker i bygget der vi jobber, og den følgende meldingen var at all keramikken og alle fløytene vi har laget sto i vann og var ikke til å redde! Synet av at tre ukers jobb lå i to leirhauger fikk tårene frem. For en nedtur! Godt det finnes "blanke ark og farjestefter tell"! Vi gir ikke opp;)

Jobben min i Patzun

2008-11-19T03:06:00.033+01:00

Foto: En kreativ jobb med en haug herlige barn!

To måneder har jeg nå jobbet torsdag og fredag, morgen og ettermiddag, i den lille byen Patzun, mens mandag til onsdag rommer kontordager i hovedstaden:) Hver onsdag morgen pakker jeg dermed med meg det aller nødvendigste og etter endt arbeidsdag, reiser Damaris og jeg av gårde med lokalbussen til Patzun. Her venter GYPI gruppen (Global Youth Peace Building Initiative) med 36 aktive og dyktige barn og ungdommer, som frivillig har lyst til å delta for å utvikle seg, lage vennskap, og lære mye nytt! Noe av det de lærer er å ta gode valg, jobbe i team, bli kjent med andre land i verden, forstå mer av Guatemalas situasjon og hvorfor konflikter oppstår og å ta annsvar.Foto: "Det er vårt eget ansvar...hvordan vi er mot hverandre og om valgene vi tar er gode," underviser ungdomslederne fra Guatemala til barna, som etterpå kommer med sine tanker.

Etter litt lek tar jeg over med den praktiske delen, som inneholder kunst og forming:) Målet er å stimulere skapergleden, utvikle deres uttrykksmulighet, øke kreativiteten og gi de gode mestringsfølelser. Siden de fleste av barna er fattige og jobber i tillegg til skolen, er det også et mål å lage noe som kan selges. Gjennom tegning, maling, leire og materialer de har billig tilgang til, slipper vi dermed kreativiteten løs og har det gøy:)

Foto: Kreativitet og skaperglede:)

De første ukene har jeg undervist tegneteknikker og bruk av farger, der barna har gjort fantastisk framgang! I Antigua solgte vi postkort med noen av tegningene, dere pengene skal brukes til at barna får sitt eget tegneutstyr til å fortsette kreativiteten hjemme:) Foto: Konsentrerte gutter med hver sin tegneoppgave mens de lytter til rolig musikk:) Foto: Siden det er lite forming i skolen, er gleden over å få tegne og bruke mange farger stor:) Foto:"Seño, seño, como dibujo..?" (Frøken,hvordan tegner jeg..?)Foto: Kevin, 11 år tegner familien sin! Foto: Framskritt gjennom fire tegnetimer!

Etter seminaret i Antigua fikk jeg en gave bestående av mange rester med akrylmaling:) Dette blandet jeg ut med litt vann, og så lekte vi oss med bruk av hender, sugerør, gafler og tannkoster til det ble fargerike resultater, som vi skal lime som dekor rundt blikkbokser vi har funnet i søpla.Foto: Lety, en av ungdomslederne jeg jobber sammen med, deltar med et stort smil:)

Med ønske om å lage en billig trolldeigmix har jeg prøvd ut mange ulike typer oppskrifter, men siden alle trenger ovn, som mange ikke har, fant jeg heller en utrolig billig plastilinaleire som tørker i sola. Dette var en perfekt leire til å lage fløyter, som barna formet til kreative dyr:) Foto: Tuuut-tuuuut:) Budjett: kr. 2,50 pr. fløyte!

Foto: Når sola varmer på dagen er det deilig å sitte ute!

Under en søndagstur til Chinautla, 1 time utenfor hovedstaden, fikk jeg kjøpt med meg 10 kilo keramikkleire til under 10 kroner. Dette tok jeg med på bussen til Patzun, der vi lagde lysestaker til jul, som videre skal brennes i en selvlaget vedovn:)

Monte Riiiico:)

2008-11-18T03:43:00.018+01:00

Etter endt seminar drar vi, en gjeng norske ungdommer, til Monte Rico for å slappe av og nyte sola.. Til min store forundring forandrer klimaet seg noe helt enormt på bare snaue to timer fra Antigua, og vi kommer fram til varme, saltvann, strandliv og sol! Mmmm.. dette gjør godt:) Foto: Stranda på kvelden...vakkert!!! Foto: Rett utenfor hotellet, Pez de Oro, nyter jeg en sterk kaffe tidlig om morgenen, før en lang badedag:)Foto: "klaaar, feeerdig...!!"Alle har betalt for hver sin minikandidat som fortest mulig skal komme seg ut i havet:)Foto: Babyskilpaddekandidaten til Ante.
Foto: Drepte en skorpeon som hadde lurt seg inn ved sengene våre med sandalen til Oda;) Godt vi sover med moskitonett!Foto: Rett utenfor rommet tok en diger padde seg en lur!

Vennskap Nord/Sør konferanse i Antigua

2008-11-17T14:59:00.019+01:00

Med en liten stopp innom Patzun etter Xela, drar jeg videre til Antigua med min lille reisebag som for øvrig bare er pakket for en uke, ettersom planen var at jeg skulle tilbake til min base i hovedstaden etter Xela, men at planer stadig forandres har jeg heldigvis blitt vant til:)

3 dagers vennskapskonferansen i Antigua:
I Antigua ligger et vakkert gammelt kloster med en frodig liten hage. Her har mennesker fra både Norge, El Salvador, Nicaragua, Den Dominikanske Republikk og Guatemala funnet fram, for å delta på seminaret som Vennskap Nord/Sør arrangerer i samarbeid med FUNDATED. Mange dyktige mennesker er leid inn for å holde foredrag rundt temaet mangfold og utvikling, og deltakerne er vennskapsgrupper og skoler, som samarbeider med Norge om å utveksle gode ideer, ny kunnskap og fremfor alt et godt vennskap.
For første gang og til min store glede, er også kunst knyttet inn i dette kulturelle møtet. Mine oppgaver er derfor å lage en utstilling med kunsten som de ulike landene har med seg, være fotograf og male et oljemaleri som berører seminarets tema.

Foto: Lek og morro er en viktig ingredens:)
Foto: Mange gode foredrag...
Foto: ..etterfulgt av kreativt gruppearbeid! Foto: Ante Siri fra Finnmark og Damars fra Patzun mottar norsk melkesjokolade etter vel gjennomført foredrag om urbefolknngens utfordring og utvkling.

Foto: Guatemalas norske embassadør i engasjert prat med maya jentene.

Foto: Utstilling og salg av kunst fra ulike land.

Foto: Jeg monterte tegninger som "barna mine" i Patzun har laget, på postkort. Inntekten går til at vi kan kjøpe inn mer materiale.

Foto: Deltagere fra Kirkens Bymisjon kjøper her postkort. Fantastiske mennesker med mye visdom og varme!
Foto: Oljemaleriet blir til under nest siste seminardag, mens SPOR ungdommene holder meg med selskap:)
Foto: Tittel: "Spor mot frihet.. vekst og vilje!"

Ny tur til Xela

2008-11-17T06:01:00.018+01:00

Mellom min jobb i Patzun får jeg plutselig en ny anledning til å dra tilbake til vakre Xela, og det er med kjempestor gjensynsglede jeg møter SPOR ungdommene som er ferdige med sine fem uker med grammatikk og spanske gloser! Oppgaven min er å møte skolen og ungdommene for å skrive evalueringsrapporter, men jeg får også tid til mer.. SPOR ungdommenes favoritt kafeer og diskoteker, skolens interessante filmer om Guatemalas kultur, morgener med egen spanskpugging i parken, gode prater med skjønne og dyktige Ane fra Vennskap Nord/Sør, tid med familien jeg bor hos og deres fantastiske frokoster og til slutt en lang dag i fjellet med Roland..Foto: Ane og SPOR gjengen:)
Tur til fjells: Etter å ha tatt fire ulike busser og haiket med en bonde kommer vi fram en liten bygd, der vi besøker tre lutfattige familier som gledelig byr oss på den maten de har, 5 tortilla og litt ris. Solen titter gjennom hullene i blikktaket, og jeg tenker hvordan jordgulvet må se ut når det regner inn. Hele huset er av for øvrig bare av blikk, noe som ikke akkurat isolerer når kulden setter inn om natten, der de bor over 3000 m.o.h.
Foto: Roland lytter til hvordan livet står til oppe i fjellet.
Foto: Familien ønsker oss velkommen i døra!
Foto: Den yngste datteren, Margarita, med maisplanter og utedoen i bakgrunnen.
Foto: Den eldste datteren, Rosalia, som selv har brodert drakten hun har på seg, viser frem sitt neste prosjekt.
I den ene familien kommer datteren hjem med feber og stor forkjølelse, etter endt skoledag med eksamen. Dette er vist vanlig på grunn av kulden. At mennesker må leve underernært under slike kår er utrolig frustrerende og trist. Uten å kunne løse deres problem gir jeg den syke jenta ullgenseren min fra Norge, c-vitaminer og taktape som midlertidig kan holde vannet unna.. det som heller er en langsiktig hjelp er skolestipendet vi har med som støttes av Hannells stiftelse i Sverige…

Foto: Stolt jente skriver underskriften sin i det hun mottar skolestipend. Mange jenter bærer på drømmer om å gjøre mer enn å jobbe i huset.

Foto: Erika viser frem kaninbamsen sin, med storebror i bakgrunnen.

Foto: Ingen kan ta fra dæ.. fargan du viste mæ.. og må drømmen du bær bli sann.. sommerfuggel fra Guatemalaland!

Det kjennes at man lever i Guatemala..

2008-11-17T05:19:00.011+01:00

Man går ofte gjennom ulike faser når man bor i et annet land og tett innpå en fremmed kultur! De første to månedene har jeg ofte opplevd ”turistfasen”, hvor alt er nytt og spennende. Maten er spennende, menneskene er spennende, de nye oppgavene er spennende og jeg har masse energi.. en deilig fase! Litt etter litt merker jeg deretter at utfordringer melder seg, da hverdagen kommer der jeg ukentlig pendler mellom å bo tett innpå to ulike familier, og mellom å jobbe aktivt med to ulike typer arbeid… Tålmodigheten går lei av å stadig tilpasse seg andres planer, kroppen er sliten av å ikke ha noen vaner å lene seg på, magen vil gjerne velge selv hva den vil ha av mat, hodet er trøtt av å tolke et nytt språk i tillegg til Latin Amerikas kultur med inndirekthet og falske svar. Dette er nok normalt. En annen ting er at Guatemala er et land det ikke er så lett å komme inn i, da det bl.a. ikke er mange guatemalanere som har opplevd trygge relasjoner med mennesker utenom familien.. Denne usikkerheten og skeptiskheten merker jeg mye av, noe som kan gi mange ensomme øyeblikk. Familiene er tette og vanskelige å komme innpå, og i arbeidslivet er det nok av de som kjemper om en plass. Til tider kan jeg føle meg ekskludert, satt på prøve eller lite verdsatt, og det koster mye raushet! Energien kjenner også sin prøve, når forventningene til min arbeidskraft er stor fra alle hold, og oppmuntring eller takk skjelden høres. ”Fase to” med det den rommer av skuffelser og hjemlengsel og store frustrasjoner melder seg derfor også. At trygghet, ærlighet og godhet mangler, er på den andre siden ikke rart. Daglig hører jeg om folk som utsettes for urettferdighet, trusseltelefoner, kidnappinger eller ran. Dette skjer over alt, og selvfølgelig kjenner jeg på usikkerheten selv. I Patzun er det nå ikke lov å gå ute etter klokken åtte, og etter at min Patzun-familie grundig har forklart meg hva som kan skje, har jeg hatt mange rare drømmer. Samtidig vet jeg at så lenge jeg tar gode valg, er med mine kontaktpersoner og lytter til deres råd, er jeg trygg. Disse erfaringene er en del av å oppleve Guatemala og folket på nært hold! Noen dager har bare en tanke hjem til det kjente og frie livet hjemme i Norge, med min godhjertede familie og mine skjønne venner, vært nok til at tårene presser på. Jeg har sparket mange trær og takket Gud for at jeg er norsk, for å være ærlig! Samtidig er jeg er utrolig glad for denne erfaringen og ville ikke vært foruten! Hver dag lærer jeg noe nytt, og etter hvert som jeg blir kjent med kulturen og ulike systemer slapper jeg også mer av:) Gracias a Dios møter jeg også mange fantastiske mennesker på min vei, og jeg trives bare mer og mer med FUNDATED etterhvert som vi blir kjent og sammen finner go`tonen i lag! Latter er en god medisin:). Alt i alt trives jeg derfor veldig bra, til tross for noen motbakker.. men.. ”La vida es una escuela” (=livet er en skole) og…. det skal kjennes at vi lever! Foto: "Pappa" i Patzun har bursdag, og jeg har kjøpt inn kake. Foto: I hovedstaden er FUNDATEDs sjåfør, Adolfo, er en skikkelig solstråle på min vei! Når jeg har en søndag ledig, er jeg med han og familien hans i kirka:)

2008-11-17T05:18:00.002+01:00

Her er mer av mine opplever fra de siste ukene:

Gatemusikk

2008-11-16T16:52:00.007+01:00

Foto: En dyktig ung gatemusiker spiller Guatemalas tradisjonelle marimbamusikk:) Innskriften Maya kaqchikel viser til en stamme innen urbefolkningen i Guatemala.

Foto: Ved siden av marimbaen spiller lillebroren rytmer med skilpaddeskjell og djembe trommer.

Levd liv

2008-11-06T00:04:00.002+01:00

Foto: Ble stående og prate en stund med denne vakre damen som jeg traff på gata.. hun var kjempeskjønn:)

Foto: Levd liv!

Bryllup i Patzun!

2008-11-04T08:18:00.018+01:00

De fire siste helgene i Patzun har ikke stått stille. Foruten å delta på husmøter, to bursdager og fest for barna på ”barnas dag”, ble jeg også blitt invitert med i tre store bryllup som har vært en kulturerfaring av høy kvalitet, bare hør; Klokka fem om morgenen møtes vi alle til frokost hos brudgommens familie, der det serveres et stort kjøttstykke i en suppekraft som vi skal gnage oss gjennom for hånd. Tilbehøret er typisk; ”tamalito” (kvernet mais pakket inn i grønne blader) og ”maiskaffe”. Dette har de eldre kvinnene vært oppe og kokt gjennom hele natten, uten en blund på øyet!

Foto: Forkost klokken fem om morgenen!

Etter mye fyrverkeri pakker vi sammen, og mer mat bæres på hodet til brudens familie som venter på frokost. Jeg blir derimot igjen sammen med konene og hjelper de med å koke mer kjøtt.

Foto: Kjøttet vaskes og skjæres opp, mens "tamalitoene" ligger klare i bøttevis!

Foto: Babyene er selvfølgelig med på matlagingen:)

Foto: I alle rom kokes bryllupsmaten i digre keramikk krukker mens røyken står ut av veggene!

Klokka 10 begynner kirka, som innledes av enda flere kinaputter, og etterpå vandrer vi alle, 300/400 mennesker, tilbake til brudgommens familie der en repetisjon av frokosten blir servert i lang, lang rekke sammen med en veldig søt drikke av ris og melk med roseblader.

Foto: Lang, lang rekke i gatene...

Foto: ... og lang, lang rekke for å frakte all maten inn til gjestene;)

Musikk spilles, og folk spiser over alt.. i sengen, på gulvet eller der det er plass, mens nye kinaputter til stadighet fyres av. Brudeparet ser jeg lite til, men får levert et lite maleri jeg har malt ved inngangen. Dette viste seg for øvrig å være litt av en uvanlig gave, da jeg etterpå ser at alle de andre gjestene har gitt fat og kopper av hundre ulike slag, hehe. Det nygifte paret skal ikke ha noe problem med å invitere til fest! For fest er de glad i.. etter mat er det nemlig likør og dans, til Guatemalas typiske marimba musikk! Dette varer så lenge de orker mens maiskolber serveres som sneks, barna leker med godteri-piñataen og flere ”bomber” fyres av;) Det kan gjerne bli sent, og i det ene bryllupet overnattet vi like godt der det fantes en seng, for å neste dag hjelpe til med en oppvask jeg aldri har sett maken til;) Dette er ”endelig” slutten for konene som har jobbet ti dager i strekk, og etter at et sett fat og kopper blir gitt til hver av brudeparets foreldre og besteforeldre, og to kokte høner blir gitt som takk for hjelpen til forloverne, går vi hjem og hopper tidlig i seng;) Litt sliten, ja, men for en utrolig kulturerfaring!:)

Rico y muy typico!

2008-11-04T07:31:00.010+01:00

Foto: Maiiiiis -hovedingrediens nr. 1 for "maisfolket". Kolben stekes eller kokes, og deretter tilsettes gjerne lime og salt eller maiones, ketchup og chili. Foruten dette kan kornene moses og dermed lages tortilla, maisbrød, maisdrikk, most mais, pakket inn i blader, gjerne med en kyllingbit og chili i midten, eller maiskjeks.. ja, det er ikke grenser for fantasien med mais:)

Foto: Bønnefangst fra åkeren!

Foto: Røde, svart og hvite bønner inntas på tre forskjellige måter:
Parado (hel), Voltiado (most) og Colado (suppe).

Foto: Voltiado, tortilla og den sukkersøte kaffen! Rico y muy typico:)

Mitt møte med Mayaurbefolkningen

2008-11-04T07:04:00.005+01:00

Ved første besøk inn i Maya-familien, der de sitter sammen rundt ildgruven, kan det være lett å tenke at deres levemåte virker avslappende og rolig.. Vel, førsteinntrykk rommer sjelden hele sannheten! Etter å ha bodd med mayaindianerfamilien til Damaris fra onsdag kveld til mandag morgen i fire uker, kan jeg trygt si at deres liv ikke er avslappende! Heller ikke komfortabelt.. Blandet med flotte erfaringer har det å hoppe inn i deres vaner også betydd å hoppe ut av min egen komfortsone!
Min første utfordring var å leve i det kalde murhuset uten varme der veggene bærer store våte flekker og sengeteppene er råe, men med to ullgensere og sammenkrøpet kropp sovner jeg til slutt. Magen har hatt en annen utfordring, ettersom de aller fleste måltidene bare består av mais og bønner. Kaffe har de ikke råd til, så de drikker heller varmt vann med sukker, maiskorn og noe som ligner kaffe. Mikrobølgeovnen varmer dessuten gjerne opp bønnestuingen, som gir masse luft i magen, om og om igjen, og når jeg i tillegg får en kost med beskjed om å ta livet av rotta som springer rundt på kjøkkenet, får jeg virkelig kjenne deres vilkår på kroppen;) Foto: Patzun
En annen stor erfaring er at jeg faktisk ikke har sjans til å følge deres arbeidsrytme! Mammaen i min familie legger seg ofte i ti/elleve tiden på kvelden og står opp igjen i fire/fem tiden. Det er helt normalt. Klær vaskes, tortilla bakes, bønner moses og frokost lages, før jobben begynner med å selge tortilla på markedet. Faren er like tidlig oppe for å rekke en tur i åkeren før frokost. Videre drar han ut for å bygge hus, med 40 quetzales i dagslønn! (1 quetzal tilsvarer nesten en krone.) At Gud skapte en hviledag i uken er kanskje redningen for dette arbeidsfolket, skjønt ikke alle kan ta fri. ”Uten jobb, er det ikke mat” sier pappaen i familien. Videre forteller han; ”Når et barn kan gå, kan det også jobbe!” Det er nok sant. Jeg ser at barna her er vante til å jobbe, og uten tvil er de mye mer modne enn barn bør være. Ikke få barn jobber for å støtte sine foreldre, og for å ha penger til å gå på skole. De står opp klokka fem med foreldrene, jobber i åkeren eller vasker klær før frokost, og drar så på skolen.. Vel hjemme gjør de lekser og får gjerne en time til å leke, før husarbeidet igjen kaller. Det er et hardt liv, med mye ansvar og det finnes ikke noe støttesystem å lene seg på. En kveld kommer to unge gutter fra GYPI på døra vår med en gråtkvalt beskjed om at de ikke kan ta eksamen neste morgen og fortsette skolen, fordi de ikke har klart å tjene inn 60 quetzales som skolen krever hver måned. Siden skolen ikke går med på noe utsettelse går derfor Damaris og jeg direkte til læreren samme kveld og betaler de pengene i hånden. Det er som om fem sekker ris lempes av ryggen deres, og guttene får med store smil dermed fullføre eksamen neste dag:)

En ny vri på hverdagen

2008-11-03T01:56:00.017+01:00

Etter to kontoruker får hverdagen en ny vri, da Mario spør om jeg kan tilbringe helgen i Patzun for å ha møter med familiene og jobbene som de norske SPOR ungdommene skal inn i etter deres opphold i Xela. Litt lei av den store hovedstaden drar jeg gledelig av gårde sammen med Lily, ei mayajente fra kontoret, og med en god prat om indianernes historie er bussen framme på under tre timer. Fremme i Patzun venter Damaris, som tar meg med til familien hennes. Faren vet ikke at jeg kommer, men etter bare et kvarter er hele min familie invitert til jul, og jeg sitter rundt ildgruven deres på taket og lærer å klappe tortilla med deigen av moset maiskorn, vann og litt kalk. Asosiasjoner fra gode minner med pinnebrød rundt bålet i speideren blandet med gleden av å føle at jeg har møtt en familie som tar initiativ til å inkludere (noe som ikke er en selvfølge her) gir meg et nostalgisk og lykkelig øyeblikk, som jeg tar med meg tilbake til hovedstaden.
Pappaen til Damaris viser meg åkeneren sin med mais, og jeg får spise min egen "fangst":)

Lyden av hender som raskt og smidig klapper tortillaer er et kjennetegn hos mayaindianerne!

Jeg trenger å trene litt på dette. Vet ikke hvorfor deigen bare klistrer seg på mine hender og ikke deres.. ;)

Et herlig førstemøte med varmen, lukten og den primitive levemåten som er så annerledes fra hvordan ladinoene lever!

”Det hadde vært spennende å oppleve mer av indianernes hverdag” uttrykker jeg tilbake på kontoret. Neste dag kaller Mario meg inn på møte.. ”Ingouild,” sier han. ”Damaris jobber med en gruppe barn og ungdommer i Patzun som kalles ”Gypi”, et prosjekt som finnes her, i Norge og i Tanzania, med støtte fra Universitetet i Stavanger. Disse barna er fattige og mange har dårlige kår, men vi vil hjelpe de på veien. Og nå ønsker vi å trekke inn kunst, som vi tror kan bidra til skapestimulanse, mestringsfølelse og utvidet uttrykksmulighet. Kan du tenke deg å undervise de?” Helt utrolig, tenker jeg.. her detter jo mitt store ønske rett i fanget på meg! :)

Med to dager til å legge en pedagogisk og didaktisk plan og til å kjøpe inn det jeg trenger, sitter jeg dermed, onsdag kl. fem etter jobb, sammen med Damaris på bussen til Patzun med ark og blyanter i sekken. Slik begynner min nye hverdag i Gypi, der vi er fem ungdomsledere som underviser til sammen 35 frivillig påmeldte barn og ungdom før og etter skoletid, hver torsdag og fredag. Vi er et bra team med en psykolog, som arrangerer leker og har samtaler med barna, en organisator, to som underviser om ulike tema, som om det å ta gode og gjennomtenkte valg og å samarbeide, også jeg, som i første fase underviser hvordan man tegner mennesker og hvordan vi gjennom farger og tegning kan uttrykke ulike uttrykk og følelser. Økonomien er stram, og det gjelder å finne billige løsninger som barna kan ha mulighet til å fortsette med. Derimot mangler det ikke på glede og lærelyst fra barnas side!Mine "makkere": Damaris og Miriam

Her er ungdommene på ettermiddagen, der vi feirer "barnas dag" med is!

Min første hverdag i Guatemala

2008-11-03T01:03:00.010+01:00

Den første tiden med de norske SPOR ungdommene er forbi. Jeg er tilbake fra Xela, og tilbake i min lille leilighet i hovedstaden som ligger trygt inne i Mario og Yolandas hage, etter at vi i tillegg har kjørt gjennom tre sikkerhetsporter med bevæpnede vakter på veien.

Foto: Vakthundene mine, Shovy og "Bastian";) bor ute og passes av gartneren i hagen.

Til tross for at vi bor en time fra sentrum, gleder jeg meg over at dette er et trygt og frodig område med betydelig mindre svart eksos, og jeg har dermed en ellers uvanlig deilig frihet til å kunne jogge meg turer alene på humpete grusveier.. que chilero! (Guatemalsk uttrykk =”så deilig/flott”) Det eneste som mangler er bare litt fritid.. noe jeg etter hvert skjønner fungerer ganske annerledes her i Guatemala. En ting er at jeg har lite egentid fordi jeg følger min families planer, som gjerne skal hit og dit før og etter vår 8 timers kontorjobb, men en annen ting er at fritid, alenetid og hobby, som vi nordmenn er så glad i, ganske enkelt er et sært og uvanlig fenomen her! Det jeg har lest om ”den varme, layd-back kulturen i Latin Amerika” stemmer overhodet ikke med mitt møte med Guatemala. Her skal det jobbes!

De dagene jeg ikke er med Mario på husbyggingsprosjekt ut i bushen, eller for å gi becas på skolene, er oppgavene mine på kontoret å skrive rapporter, oversette dokumenter, delta på møter og å fortelle potensielle guatemalske SPOR ungdom om Norges land og kultur. Stemningen på kontoret er positiv og jeg trives godt, selv om det er en utfordring å henge med i den raske praten rundt lunsj. Magen lager heldigvis lite opprør i tilvenningsfasen, foruten etter et måltid med en slags pølse i brød jeg ikke viste var kjøpt på gata.. ”tåler du denne, tåler du alt her, får jeg høre etter at jeg har spist den... Men natten derpå beviser at jeg nok ikke har blitt helt guatemalteker enda..hehe;)
Den samme dagen har flere liter vann fra regnperioden trengt seg inn gjennom taket og laget et stort basseng rundt sengen min, og det føles som et klapp på kinnet fra Gud at jeg derfor blir flyttet inn i huset til Marios familie, der deres hushjelp, ei søt mayaindianerjente, bretter et stort pledd over meg der jeg svetter og fryser, og gir meg noe hun selv pleier å drikke.. vet ikke hva, men magen ble glad, og neste dag er jeg på bena:)

Livstegn!

2008-11-03T01:00:00.002+01:00

Juhuu! Endelig et livstegn fra jenta som i det siste har brukt all sin tid og sine krefter på å komme inn i hverdagen, kulturen og jobben her i Guatemala. Beklager lite livstegn, men ingen grunn til å ansette Tore på sporet… jeg lever og er i farta;) Og endelig.. mange glimt fra den siste måneden i Guatemala:

For den som vil være med å hjelpe...

2008-09-24T06:52:00.021+02:00

Roland har gjort mer enn å lære stammesspråket og å lage bok. Gjennom mange turer opp i fjellene, der få andre fremmede ikke vil eller kan ta seg frem, har han også klart å hjelpe mange enkeltskjebner som ellers ikke har tilgang eller råd til lege. Med økonomisk støtte fra FUNDATED har rundt 100 enekltmennesker i fjellene slik fått muligheten til medisin, operasjon, rullestol eller skolestøtte, bare gjennom det siste året.

Tankegangen er et hjelpearbeid med få ledd. I et land med mye korrupsjon og hvor indianerne er ekstremt undervurdert, er det ikke naivt å strekke ut hånden til den enkelte lidende… det er heller livsforvandlende for mange! Roland har kameraet fullt av mennesker som har fått hjelp, men også av mennesker som trenger hjelp.

Som kjent er økonomien en utfordring. Med et bekymret ansikt viser Roland meg bebyen Jennifer som han nylig har besøkt. Bebyens øyeeple er helt blått, og det er et stort behov for legeundersøkelse og sansynligvis en operasjon, noe han ikke har penger til. "Det er ikke vanskelig å hjelpe, men det er vanskelig å skaffe penger," sier han, som selv har gitt mye fra sin egen lomme.
Foto: Bebyen Jennifer trenger en lege.

Foto: Moren Florida med sin lille beby. Pappaen har stukket av, og familien på to er veldig fattig!

Her er et prosjektet for den der hjemme som ønsker å engasjere seg:
500 kroner vil dekke transport av beby, moren og Roland tur-retur fra fjellet til Xela, og legeundersøkelse. Medisiner/ operasjon er hittil ukjent. Jeg kan sende bilde av bebyen hos legen, og love at alt det som blir gitt kommer helt fram og blir brukt godt! Send en mail til: i_gran@hotmail.com og jeg formidler bankinfo!

Engasjerte Roland

2008-09-24T05:57:00.005+02:00

Med fire timer buss langs smale veier, blir jeg med Spor ungdommene til en liten by, Xela, der jeg skal møte deres spanskskole, familier, og oversette info om deres nye innholdsrike hverdag. Siden Guatemala feirer nasjonaldag disse dagene (ja, ikke bare 15. sept.!), er gatene fulle av mer eller mindre musikalske mennesker og et yrende liv jeg aldri har sett maken til..!

På en liten kafè i denne kulturelle byen, møter jeg Roland. Jeg har fått et tips om hans samarbeid med FUNDATED, og derfor utlyst min interesse for å møtes, noe han har god tid til. I 6 timer går praten i ett på spansk, som overraskende nok kjennes naturlig til tross for at vi begge er skandinaviske. Roland er nemlig en svensk mann, som for 6 år siden skulle en liten tur til Guatemala for å lære mer om språket og kulturen, men som til glede for mange guatemaltekere ble værende. Hans tilstedeværelse har resultert i en etterlengtet skolebok til barn som bor i fjellene. En bok som gjennom vakre illustrasjonstegninger lærer de å skrive spansk og samtidig deres språk, kaqchikel, som er et av indianernes mange stammespråk.

Utvikling gjennom becas

2008-09-19T04:06:00.046+02:00

For noen dager siden dro FUNDATED, Spor og jeg til en liten landsby, San Martin, for å dele ut becas (=skolestipend) til barn og ungdom. I min vaklende spansk spurte jeg hvor mange bacas (=kyr) de trenger... hehe. Men svaret er at 80 quetzales (=ca.70 kroner) i måneden holder til skole, buss og materiell. Skolegang for alle er ikke en selvfølge, da støtteordninger fra landet eksisterer på papiret men ikke i praksis. Korrupsjon er en pest! FUNDATED reiser derfor hver måned ut til mange mayaindianere og deler ut dette skolestipendet samtidig som at lekser sjekkes. Slik forandres manges fremtid!
Glimt fra et godt møte i San Martin:)

Spor ungdommene

2008-09-19T04:06:00.045+02:00

De siste to ukene har jeg hatt ansvar for Spor ungdommene som skal være her i Guatemala i 5 måneder. Spor er et utvekslingsprogram for ungdom mellom 18 og 25 år i regi av Vennskap Nord/Sør, der programmet spesielt er tilrettelagt ungdom med yrkesfaglig eller praktisk bakgrunn. Ungdommene Ante, Oda, Elice, og Ørjan er en frisk og god gjeng med mye energi, og det har vært lett å trives i deres nærvær. Her er vi sammen med tidligere spor deltaker, Hermelinda. Denne søte mayaindianerjeta kom tilbake til Guatemala etter 5 opplevelsesrike måneder i Norge for et halvt år siden. Dagene våre har gått ut på å bli kjent med hva organisasjonen FUNDATED gjør. Et av utfluktene var slummen i Guatemala, der mennesker bor i småe blikkskur under en stor bru.At vi ikke ble dårlige i magen etter å ha inntatt et stort måltid som de overrasket oss med, var en lettelse selv om jeg ærlig må innrømme at min ellers åpne gane hadde vanskeligheter her.

På skolen under brua fikk vi leke og ha det morro med barna. De hilste oss velkommen med å synge på spansk "jeg har det bra fordi Jesus bor i mitt hus". Disse barna mangler alle en mor eller far på grunn av alkohol og vold i hjemmet.

Det var også sterkt å møte den eldre garde, og høre hva det betyr for de å få hjelp av FUNDATED til medisiner, mat og strøm, da det ikke finner noe støtteapparat fra andre hold.

Mannen bakerst er 80 år og har tatt på seg ansvaret med å hjelpe mannen forran på 50 år.
Hvor disse menneskene under brua med marginale kår henter sin styrke fra, er meg et spørsmål som hittil er ubesvart.

Dagens Guatemala

2008-09-19T04:06:00.044+02:00

Noe av volden og drapene jeg hører om tilhører historien, men mye tilhører også denne dagens lys. Fortsatt blir barn kidnappet som et pengeutpresseingsobjekt, og at barnet ikke returneres vises kun som en liten sidenotis i avisen. Av de jeg har møtt som har bodd noen år i dette landet, har det ikke vært få som forteller at de enten har blitt ranet og truet med pistol, eller kjenner andre som har blitt det. Jeg kan vel innrømme at dette kjennes på kroppen, men å lytte til hva dagens Guatemala inneholder hjelper meg samtidig til å ta kloke valg. Jeg står fortsatt ved startstreken til min egen erfaring med Guatemala, og ja.. jeg ber om at Guds ambassadører er på jobb!

Nordisk besøk..

2008-09-19T04:06:00.043+02:00

Som en gave fra himmelen er Petter Skauen fra Norge og RustanThorèn fra Sverige i Guatemala for å jobbe, hjelpe og pleie kontakter i disse dagene hvor jeg er helt fersk i jobben. De hjelper meg både med mye praktisk informasjon, og med å slappe av gjennom noen gode måltider med god prat. Takket være disse ildsjelene og Ingrid Hannell i Sverige, kan arven fra Lars Hannell, en rik foretningsmann fra Sverige, brukes til å hjelpe enormt mange mennesker her i Guatemala. Det er noen som vet å ikke sløse bort alt på egen komfort!
To engasjerte, erfarne og varme menn som bruker sin tid til å se andre mennesker!

Fra kakkerlakker til prinsesseseng

2008-09-19T02:34:00.016+02:00

I forflytningsfasen får jeg to netter på hotell. Mildt sagt er dette en overgang fra min fattige familie i Antigua, med bl.a. kakerlakker i sengen og elektriske støt ved berøring av dusjkranen, men denne erfaringen av kontraster er bare en smakebit av hva som rører seg i dette landet.

Fra vakre Antigua til store Guatemala City!

2008-09-19T02:34:00.015+02:00

Tre uker i vakre Antigua med intensivt spanskkurs er over. Tre uker fylt til randen av ord, uttrykk og mye grammatikk. I prosessen med å lære et nytt språk kan jeg mange ganger føle meg som et barn... jeg må høre ordene om og om igjen -og i flere sammenhenger, etterape rare ordkombinasjoner, og så hive meg ut i det... Prosessen inneholder alt fra mye latter og store frustrasjoner over manglende uttrykksmulighet, til glede og begeistring over samtaler som etter hvert blir lengre og mer innholdsrike:)

I det jeg flytter meg over til den store hovedstaden, Guatemala City, og møter menneskene jeg skal jobbe med, føler jeg meg likevel fattig for ord. Praten går fort, og jeg må bruke all min energi til å dele ordene fra hverandre og plukke ut de jeg forstår. Samtidig er det mange nye personligheter å bli kjent med, og koder som skal knekkes. Heldigvis føler jeg meg rolig på at jeg skal kunne trives med denne gjengen i FUNDATED. Med gode milde øyne og store smil tar de varmt imot meg alle sammen, og gleden over å motta deres første volontør er stor!

Foto: Yolanda, lille Nicolas, Mariela og Mario Julio. Broren til Nicolas er dessverre ikke med på bildet. Hele familien jobber i FUNDATED.

2008-09-19T02:34:00.001+02:00

Grunnet lite internett tilgang, og alt for mange inntrykk pà en gang er det lenge siden siste innlegg, men her kommer endelig oppdateringer som er skrevet litt underveis... :)

Det å se muligheten..

2008-08-23T19:57:00.002+02:00

Det finnes de mennesker som er flinke til å fokusere på det halvfulle glasset og ikke på det halvtomme.. dette er Lucia. Hun har lært å tegne med beina!

Kulturmøtet på ¨El mercado¨

2008-08-23T18:39:00.012+02:00

Solen steker i nakken, og jeg tenker det må være første ettermiddag uten regn og torden. Slik er vinteren. Jeg spaserer bortover den humpete brosteinsbelagte gaten, med passerende kvinner som elegant bærer store kurver på hodet. Spansktimene er ferdig for dagen, og jeg har flere timer fri før familiemåltidet på kvelden. Min plan er å kjøpe et etterlengtet større håndkle.
Uten riktig å vite hva jeg går til, følger jeg retningen som ble pekt ut av appelsinselgermannen på gata. Bare etter tre gatehjørner, befinner jeg meg plutselig i et myldrende liv av mennesker som nærmest bærer meg innover mot markedsplassen. Bakken er dekket av alle slags frukter og grønnsaker, som selges av fargefulle indianere. Det estetiske synet gjør at hjertet mitt hopper av glede.

Jeg tar opp kameraet, men kameraet kan ikke romme hva øyet ser. Heller ikke får det lov. Når spørsmålet; `puedo tomar un foto, por favor?` (kan jeg ta et bilde, vær så snill?) lyder, skvetter mange unna, mens andre rister på hodet. Bare noen få nikker litt skeptisk. Møtet med tilbaketrukketheten er trist. Jeg ser på de fargerike draktene og ansiktene med inngrodde rynker. For visst er Mayaindianerne et undertrykket folk med en sårbar historie, og diskrimineringen er på langt nær slutt. Tilnærmet som et apartheidsystem sitter de rike, mest av europeisk herkomst, med den politiske og økonomiske makten, mens indianerne er underklassen som mangler tilgang til elementære rettigheter. Jeg husker hva min lærer sa i siste time; "Få indianere får ordentlige jobber i mangel av utdanning, men en gang hadde jeg en kollega som var indianer. Mine andre kollegaer snakket nesten aldri til henne, kun av denne grunn."

Tankene avbrytes av to unge jenter med barn på ryggen som vil passere. Jeg husker mitt ærend, og beveger meg inn under blikktakene som etter hvert rommer ganger og haller med alle slags varer (og deretter lukter). Avdelinger med hønebein og fiskestykker, grønnsaker og alt for modne frukter ligger tett i tett, mens den klamme luften står helt stille. Jeg ser beundrende på noen gamle damer. Dagen lang sitter de her, i vente på kunder, mens luften er så intens at jeg føler meg svimmel.

Korridorene tar ingen ende og har heller ingen begrensning på et spennende innhold, men til slutt finner jeg hva jeg kom for å kjøpe og kan begynne på hjemveien. Stimen av mennesker er like intens ut. Jeg knuger hendene fast rundt kameraet, som er skjult under en genser, og bærer vesken tett inntil magen. Vel ute på hovedgaten, ser jeg at vesken likevel har fått gjennomgå noen sultne hender med en skarp kniv. Hjertet gir et ekstra dunk. Jeg er både sjokkert og fascinert over smidigheten. Heldigvis ligger pengene mine trygt i den skjulte bukselommen, og det lille som veska rommer er ikke borte! Mange erfaringer rikere trasker jeg hjemover. Jeg ser for meg indianerkonenes vakre ansikter, og tenker over verdens store kontraster. Min lille handletur ble et ble et inntrykksfullt møte. Et kulturmøte, på "El mercado".

Foto: Veska mi

Vakre Carla..

2008-08-17T22:45:00.004+02:00

Dette er vakre Carla som jeg hadde en lang prat med i dag.. barnet hennes bæres tett inntil magen.

Der det er hjerterom er det husrom!

2008-08-17T21:46:00.005+02:00

En morgen i Antigua...
Klokken er 6, og jeg våkner til at de to eldste barna gjør seg klar til å gå på skolen, mens minstejenta med sterkest astma i familien gråter med samme volum som en sirene. Alt er lytt. Straks jeg står opp av sengen, hører jeg mammen i huset sette over vann til en sterk kopp kaffe med sukker, og minstejenta rope Ingchii.. desayuno! (frokost) Lukten av stekte, moste bønner, egg og tortillas (mitt favorittmåltid) brer seg etter hvert i hele huset, som består av et kjøkken med halvt åpen himmel, to somverom ( et til meg, og et til familien på 5..) -og et bad ( der mange småkryp av ulike slag også har funnet sitt hi). Jeg setter meg til bors og nyter morgenen med sola som skinner inn i kjøkkenet. Den varmer like mye som hjertevarmen i familien. Samholdet betyr alt. Selv om halve servicet de eier knuste da eldstejenta vasket opp i går, og resten av interiøret består av en gasskomfyr, et kjøleskap og ett plastikkbord med 5 ulike stoler, kjenes det ikke ut som at noe mangler. Jeg trives utrolig godt! Prat og latter går i ett, og alle blir mette. Jeg pusser tenna, pakker sekken, og får en stor klem før jeg går avsted til mine 6 timer med español. Det er sant som det sies, tenker jeg.. der det er hjerterom er det husrom:)

Litt om GUATEMALA

2008-08-17T20:05:00.022+02:00

Foto: min nye venninne:)

Guatemala bærer en sterk kontrast mellom landets utrolige skjønnhet, og de ubeskrivelige grusomhetene som befolkningen har lidd gjennom historien. Kulturen er fantastisk rik og spennende, med de fargerike maya-indianerne som har en historie tilbake til 2000-1500 år f.Kr!

Rundt år 700 e.Kr . var velstanden deres stor. Mayaene var forenet i felles religion og kultur, og maya arkitektur, astrologi og kunst nådde høyere enn noen andre før-Columbianske samfunn! Handelen blomstret og befolkningen vokste til 10 millioner, men deretter ble handelsforbindelser brutt og kriger brøt ut. I dag er 50% indianere, mens resten består av ladinos (blandinger). 73% lever i fattigdom, 40% er arbeidsløse og 33% kan ikke lese eller skrive. Fredsavtalen i 1996 endte endelig den 36 år lange borgerkrigen, preget av ufattelig brutalitet mot sivile, spesielt mayabefolkningen. Krigen etterlot seg over én million flyktninger, 200 000 døde og et ukjent antall foreldreløse barn og enker. Fredsavtalen ga håp om bedre tider i Guatemala. Noen forbedringer har skjedd, men mye gjenstår før landet klarer å få hele befolkningen opp på en akseptabel levestandard!

(*noe info er hentet fra wikipedia)

Litt om FUNDATED

2008-08-17T19:44:00.002+02:00

FUNDATED er organisasjonen jeg skal jobbe i. Den er støttet av en stiftelse i Sverige, men består bare av dyktige Guatemalske mennesker, som også bare snakker spansk:) En ressurssterk organisasjon med et stort engasjement for både barn/ ungdom/ eldre/ funsjonshemmede/ Mayaindianere m.m. FUNDATED jobber også i samarbeid med Vennskap Nord/Sør og Fredskorpset. Siden jeg resier alene, er det godt å vite at norske fredskorpsere kommer innom, og dessuten skal Vennskap Nord/Sør samarbeide om å arrangere et stort seminar i oktober, med flere norske tilreisende. Dette vil skildres i bilder og tekst senere.

¡Todo bien!

2008-08-10T04:35:00.008+02:00

Forste livstegn fra Guatemala: Reisen gikk helt smertefritt.. jeg koste meg slik paa flyet med mange gode samtaler kombinert med aa ove spansk at jeg saavidt rakk aa sove.. Heldigvis kom jeg fram paa kvelden, der en oppredd seng og en veldig god natt sovn ventet meg:)
Forste dag i Guatemala har vaert avslappet og god. Jeg bor denne helgen i hovedstaden hos lederne i organisasjonen jeg skal jobbe i. Gode og hjertevarme mennesker! Mer om det meste senere, men kort sagt: ¡Todo bien! (Alt bra!)

Ingvild - con rumbo a Guatemala.. (i retning Guatemala)

2008-08-07T08:42:00.000+02:00

Den som har begge beina på jorda står stille, sier et gammelt regnskogordtak.
Med 24 timer igjen til avreise av det som skal bli ett års opphold i et nytt kontinent, en ny kultur.. kort sagt en helt ny hverdag, kjenner jeg sommerfuglene leke sisten i magen.. Snart sitter jeg høyt oppe i luften, der jeg skal sveve i ca 16 timer, med noen få timer mellomlanding i Amsterdam og Panama. Vel framme i Guatemala vil Mario fra FUNDATED (organisasjonen jeg skal jobbe i) stå å ønske meg velkommen med stort skilt med bokstavene; "Ingvild", og plutselig er alt jeg har forberedt og tenkt på det siste halve året i gang...

Det er ikke lite å tenke gjennom når den kjente, komfortable hverdag skal forlates for et år.. heldigvis har Petter Skauen, som skal ha all takk for at jeg har fått mulighet til å reise, foret meg med informasjon av ulikt kaliber. Et halvt år med jevnlige kaffemøter med Petter, og etterhvert økende mailkontakt på spansk med organisasjonen har vært like viktig som å kle seg etter været. Går man ut med shorts i snøvær, vil det ikke ta lang tid før ønsket om å returnere melder seg, men med gode klær kan man derimot gå ut og riktig trives:)

Med vaksine, forsikring, en god dose tabletter just in case fra min legetante -og ryggsekken med spanskbøker, noen gaver, strømadapter, myggspray, min gamle datamaskin, et kamera og nøye utvalgte klær, på tilsammen 20 kg - er jeg klar til avreise.. Etter råd fra reisehåndbøker har jeg sydd hemmelige lommer inni klærne, (hysj-hysj) der penger og bankkort kan gjemmes, samtidig som et kjøpt magebelte på innsiden av t-skjorta rommer passet. Det eneste jeg mangler nå er øyne i nakken!

Det er med veldig mye glede og bittelitt gru at jeg nå realiserer noe jeg har ønsket i flere år, nemlig å komme tett innpå en annen kultur, et annet språk, mennesker som lever under helt andre forutsetninger og har en annen livsstil enn hva jeg selv er vant med..
Jeg er spent på hva dette året vil gjøre med meg. Jeg står på trappene til et år fylt til randen av erfaringer og utfordringer.. et år med nye perspektiv og engasjement..
Jeg føler meg heldig, og jeg føler at jeg absolutt ikke står stille:)

Takk, kjære gode familie og gode venner, for fantastiske koselige sommerdager sammen.. dere er med meg på tur i tankene, og vi holder kontakten.. Hasta luego! (På gjesyn!)

Ingvild - on the way from north to south!

Inntrykk

2008-06-11T23:05:00.000+02:00

Foto: "Honduras" av Ingvild K. G.

Mennesker.. med liv prisgitt marginale materielle vilkår - og samtidig liv fylt med glede og fellesskap.. Dette er et liv og en hverdag jeg er fremmed for, men nysgjerrig på. To måneder i Honduras i -07 ga meg inntrykk som ble sittende som et stort ønske om å komme tilbake.. og nå har jeg fått sjansen! Den 8. august reiser jeg til Guatemala og blir ett år. Mer om hva jeg skal gjøre, får du snart se! Håper denne siden kan spre inntrykkene noe lengre.. og forhåpentligvis korte ned avstanden noen mil! (send meg gjerne noen norske smil:)

raske glimt

2008-06-11T02:36:00.001+02:00