Tre på topp:)

Tre ting som er "kjekt å ha" i Guatemala:
- fleksibilitet og innsynsvilje
- Noe som binder fast telefon og lommebok til veska.
- sansen for mais og bønner;)
Tre lærdommer
- Man kan ikke legge sin glede i andres hender, man må finne den selv. (Dvs. ikke såres når takk ikke høres, når planer uomtenksomt snus på hodet eller når penger er viktigere enn vennskap.)
- Hvis man ikke har for store forventninger eller planer er det lettere å ta imot og nyte de gode øyeblikkene som dukker opp underveis.
- Man må ofte ta det første skrittet for å skape tillit og vennskap selv, men.. å møte varme mennekser som fortrolig har lyst til å inkludere, vise rundt og bli godt kjent er en gave!
Tre adopterte ting
- Hilse på alle i gata og møte fok med et kyss på kinnet.
- Bruke myyyye tid og oppmerksomhet på å forstå ikkeverbal og verbal kommunikasjon.
- Spise varm mat til alle måltider, og nyte solmodne frukter og magiske maiskolber på torget;)
Tre utfordringer med å komme hjem
- Huske alle møtene med mennesker som sliter for å få
hverdagen til å gå rundt.
- å få alt for mye tid alene, da jeg alltid er omgitt av masse mennesker her.
- hva jeg vil gjøre med privilegiet av å være nordmann..
Tre ting jeg gleder meg til å møte i juni
- Famile og gode venner!!!
- friheten til å sykle og vandre trygt omkring
- Høre vitser og kjappe kommentarer fra et kjent språk;)

Mitt kreative voluntørarbeid - del 2

Tiden min har langt ifra stått stille her i Guatemala, og jeg vil gjerne gi noen glimt fra de siste månedene, selv om jeg dessverre ikke kan dokumentere hvert prosjekt:) Hver uke har jeg pendlet mellom Patzun, Colonia Carmen, Colonia Noruega, Carolingia, skolen Cultura y Arte og kontoret til FUNDATED... og hver uke har jeg gått på oppdagelsesferd for å få tak i materialene jeg måtte trenge til hvert prosjekt. Dette har vært en stor erfaring jeg nok aldri vil glemme :)

Kunst og forming med Potencia Juvenil på 45 barn og ungdom i Patzun: Foto: Når sola steker flytter vi klasserommet ut i skyggen, der vi jobber med ulike kreative prosjekter, leker og ler:) Her er ungdommene i gang med å lage mosaikkbilder av farvede og oppklipte maisblad... og billig materiale blir til flotte bilder! Foto: Barnas motiver av fugler og tema rundt det å ta vare på naturen tar form.
Foto: Neste tema er hvordan barna og ungdommene ønsker å se Patzun i fremtiden. Her uttrykker hver enkelt sine tanker før ideene samles sammen til et stort utkast... Til sist skal dette ende på en stor murvegg ut mot gata! Foto: Barna og ungdommene har mange tanker rundt temaet...
Foto: Store sirkler og streker gir hånden trening i å tegne stort, og bruken av avispapir er en trening i å tenke resirkulering.Foto: Videre trener vi på å stående tegne gode proposjoner i stort format...

Foto: ...og endelig er vi klare til å ta fatt på muren vi er tildelt å male av Cecopa, der vi holder til!
Foto: Alle har en kopi hver av utkastet med ideer hentet fra alles tegninger, og med tegnestifter risser barna det opp på murveggen.

Foto:Hver morgen og ettermiddag gjennom en hel uke, leder jeg oppdelte grupper av barn og ungdommer i å blande farver, bruke penselen og gi råd.. det ville jo ikke nyttet å aktivisere alle 45 på en gang:) 10 elektriske unger med oljemaling og witesprit er utfordrende nok! Denne uken bor jeg nermest på gata, men tross i få pauser og mange svettedråper har jeg gleden av å jobbe med en gjeng som er super positiv og dyktig!

Foto: En god pause med noe godt å spise og drikke fra markedet, er en viktig ingrediens i prosessen:)

Foto: Barna og ungdommene i full aksjon:)Foto: Murens endelige resultat - designet og malt av barna og ungdommene i Patzun:) Muren bærer mange budskap.. nederst, over Patzuns typiske Mayabelte, er det skrevet: "Ungdommene og barna i Patzun ønsker fred". Inn i bekken til høyre står det skrevet: "Vi tar vare på naturen". Bak trappen til venstre står et skilt med: "Nei til narkotika", og midt i bildet vises et skilt med rødt strek over en pistol og en kniv. Barna og ungdommene som leier hverandre hånd i hånd, symboliserer en blanding av mayaer og ladinoer som uten diskriminering vennskaplig går på samme sti... og dragen bærer Guatemalas nasjonalflagg med to møtende hender. Dette er en mur alle i landsbyen går forbi, og kommentarene som blir gitt av de forbigående viser at murens budskap blir tatt godt imot:)
Foto: Siste prosjekt er å bake pizza, noe de aldri før har gjort og har spurt om gjennom hele året:) Delt opp i 8 grupper, lager barna og ungdommene hver sin store gruppe-pizza med kjøtt jeg har stekt opp natten før og saftige ingredienser som de selv må kutte opp.Foto: Resultatene blir mmmmm;)
Foto: Siden vi ikke eier ovn, har jeg forhondsleid en brødbakerbutikk, der vi får steke alle pizzaene på en gang.. stolte spaserer ungdommene dermed med sine selvkomponerte pizzaer til bakeren;)Foto: Siste stund sammen er både skikkelig koselig og trist... 8 måneder sammen har laget gode vennskapsbånd, og det er aldri smertefritt å bli glad i mennesker som man må reise ifra. Foto: Mange gode ord deles, og gruppen overrekker et vakkert Patzun-teppe de har samlet sammen penger til å kjøpe.. rørende! Foto: Her er go`gjengen samla.. med ungdommer og barn fra mange utfordrende hjem.. men med stort potensial til å bli vettuge, gode og inflytelsesrike Patzun-borgere som former en del av landets framtid! Må denne gjengen bli godt tatt vare på av Damaris og andre fremtidige ungdomsledere!

Skolen Cultura y Arte i Patzun:
Hver lørdag har jeg brukt formiddagene til å observere og hjelpe til på skolen Cultura y Arte i Patzun, der jeg har fått god kontakt med lærerne og elevene. En skole til stor inspirasjon for meg!Foto: Mayaenes tradisjonelle marimbamusikk læres bort til nye generasjoner.
Foto: Jenter ned i 10 år lærer å brodere vakre huipiler.
Foto: Dette er Kevin, som jeg har undervist i Potencia Juvenil. En gutt med massevis av talent og interesse for kunst. Da jeg ga han et sett oljemaling, og spurte om han ville ta imot lørdagskursene i kunst som de tilbyr på skolen Cultura y Arte, hoppet han i været. "Jeg må bare spørre foreldrene mine om det er greit at jeg ikke jobber hjemme denne dagen" utbrøt han. Heldigvis gikk det i orden, og gutten gjør store framskritt:)

Forming med gruppa på 30 kvinner i Colonia Noruega:

Foto: Maisblader er noe alle lett og gratis får tak i, og med samme prosess som i Patzun lager vi fargefulle mosaikk-bilder på malt kartong.

Foto: Et av mange vakre resultater!

Foto: Kvinnene har et ønske om å lære å sy. Jeg kjøper dermed inn stoff, nål og tråd, og sammen syr vi søte små brikker med personlige motiv:)

Foto: For å lære å lage shampo leier jeg inn litt hjelp fra Lesbia. Naturlige produkter er noe de lett kan gjøre butikk ut av, og hver gruppe får med seg en stor flaske hjem:)Foto: Etter undervisning om proposjoner og fargelære, uttrykker kvinnene seg med malekosten. Etter to uker med ulike maleoppgaver, setter vi oss i en ring der hver og en forteller sine tanker bak bildet til resten av gruppen. Ingen av kvinnene har gjort noe lignende før, men åpenheten er god og fremføringen gjør oss alle tryggere og bedre kjent med hverandre:)
Foto: Silvia bor i Colonia Noruega, der hun bl.a. jobber med de eldre. Silvia har vært med meg fra gang til gang, og skal føre kurset videre når jeg drar. En fantastisk dame med et stort hjerte, og en venninne!

Engelsk og mye mer med ungene og undommene i Carolingia:Foto: Da de eldre på Vålerenga i Oslo hadde et ønske om at barna i det fattige og voldelige området, Carolingia, skulle få en stor opplevelse, fikk jeg gleden av å ta med skolen på hele 108 barn og ungdom til Mc Donalds en vanlig skoledag:) Gjett om dette var topp, og noe langt utenom det vanlige!!

Foto: Jippiiiiii!

Foto: Heldigvis hadde vi forhåndsbestilt maten og Mc Donalds ga oss hele salongen til disposisjon. En super dag:)Foto: Vel, jeg håperungdommene lærte noen fraser engelsk og ble motivert, selv om noen onsdager dreide seg om helt andre ting.. hehe. Her har f.eks skolen sommerdag med vannlek og masse sprell, og jeg ble like våt som de:)

Forming med 25 barn fra 3-6 år under broa, i Colonia el Carmen: Foto: Trolldeig er et deilig materiale å jobbe med!Foto: De ferdige figurene stekes i gassovnen som Haugetun fhs har sponset skolen med.
Foto: Gleden av å kunne leke seg med maling er stor:)
Foto: Trolldeigfiurene får sin siste personlige tuch.Foto: Før morsdagen lager vi morsdagskort, og barna uttrykker mye kreativitet selv om ikke alle kan skrive:)
Foto: Avskjed med barna..... det blir mange å savne;)

Bibliotek prosjekt:Foto: Som et lite eget prosjekt, har jeg også jobbet med å etablere et bibliotek i Colonia Carmen og i Colonia Noruga, der dette viser seg som store behov. Barn og ungdom har lite tilgang på informasjon som hjelp til lekser, bøker som inspirerer til å lære engelsk eller til å bli glad i å lese finnes knapt, og mange mødre har et ønske om å lære mer. Da min gode pappa sendte over 5000 kroner til dette prosjektet, dro Lesbia, Silivia og jeg til en god brukthandlerbutikk, der vi bl.a. fikk tak i rimelige atlas, leksikon, ordbøker og en haug av litteratur og skolebøker for barn og ungdom. Pengene ble til flere kasser bøker, som nå er i ferd med å stables inn i koloniene. Forhåpentligvis er dette bare begynnelsen på noe som vil vokse i fremtiden:)

Mitt hjerte fryder seg..

- Når jeg jobber med barna.

- Når jeg ser de vakre Mayakvinnene i huipildrakt balansere kurver og vannkrukker på hodet.
- Når det er mangosesong.
- Når jeg er fri for lopper.
- Når elevene hilser meg med kyss på kinnet og ikke vil slutte når timen er over.
- Når jeg får en god prat på bussen eller i gata.

- Når jeg mottar bloggkommentarer.. tikk takk- TUSEN takk!Kilder til glede.. det er livets medisin:)

Litt om det å være kjæreste i en annen kultur

Foto: Går man en ettermiddagen i en av sidegatene i Patzun, er man nesten garantert å møte intime kjærestepar.. kulturen motbyr nemlig at kjærester blir med hverandre hjem før man er gift! Først når gutten med sin familie har bedt jenta og hennes familie om hennes hånd, sammen med en rekke gaver, og bryllupsfesten er over, kan de gå over dørstokken sammen...

Men... Fredag kveld sitter jeg hjemme hos en familie i Patzun, som har invitert meg på kveldsmat. Stemningen er god og praten går i ett, da mammaen plutselig gisper; Min datter har ikke kommet hjem!! -og forsvinner ut døren med mannen like etter. Uten helt å skjønne det store dramaet, hører jeg flere og flere hulk, og kjenner stemningen tetne til noe sårt og tragisk. På kjøkkenet sitter jeg igjen med minstejenta i familien på tolv år, som forklarer... Søstra mi er bare 18, og har hatt en kjæreste i to år. I dag dro hun ut med kjæresten, men hun er alltid hjemme igjen til kvelden. Nå er klokka snart ni, og det betyr at hun har blitt med han hjem! Og hva betyr det? lurer jeg. Det betyr at hun ikke kan komme tilbake hit.. nå må søstra mi gifte seg! Jeg ´skjønner straks alvoret og morens høye hulk fra soverommet. Foreldrene har støttet datra økonomisk til utdanning for at hun skulle få en annen fremtid enn de. Nå må hun mulig, som mange andre, slutte utdanningen og begynne å stelle sin mann. Og skammen hun har påført familien er stor!

Neste helg blir jeg invitert av den samme familien på nytt. Denne gangen på bryllup... men uten fest og smil! Da jeg kommer inn døra, hører jeg på nytt gråtkvalte hulk og en streng stemme. Gutten og jentas familie er samlet i en stor sirkel, med det kommende ekteparet i midten. På gulvet er det stablet opp store kurver med mat og drikke, som en gave fra guttens famile. De følgende tre timene blir jeg vitne til en endeløs sjennepreken og omsorgsfulle hjertesukk fra datras far, mor, onkel og bestefar... mens paret sitter på gulvet uten et ord...

Men alt har en ende.. De store talene avluttes med en underskrift, og ja.. så er de gift!Etter at familiene har introdusert seg for hverandre, forsvinner guttens familie og det nygifteparet, som nå skal bo på guttens familetomt. Vi andre blir sittende igjen med all maten.. alle skrubb sultne etter den intense stunden!Da huset ikke har mange stoler, spiser vi like godt bryllupsmiddagen på gulvet:)