Besøk av Stiftelsen Hannell :)

Foto: Petter, Helen, Ragnar og Rustan fra den svenske stiftelsen Hannell, er FUNDATED sin faste støttepartner, med Yolanda og Mario Julio i spissen! Denne uken var de på besøk i Guatemala for å pleie kontaktene, styrke kommunikasjonen og tenke fremover:)
Gjennom mange års hjelpearbeid har de utviklet mange gode kontakter, og da alle gjerne vil ha litt av deres tid, hadde de en travel uke. Likevel var jeg så heldig å få bli med ut på to store gode middager, der både magen og hjertet hadde det godt:) Fantastisk gode mennesker!

Guatemalas fattigdom, vold og Marasbander!

Foto: Den politiske viljen til å bekjempe hovedproblemene bak volden, nemlig fattigdommen, er langt fra topp... Guatemala er at av landene i verden med størst forskjeller mellom fattig og rik, viser tall fra FNs utviklingsfond, UNDP, som anslår at 56% av befolkningen lever for under to dollar om dagen. Av disse er 6 av 10 «ekstremt fattige» med en inntekt på én dollar om dagen!
Som kjent fører fattgdom til vold... Hver dag blir minst 10 mennesker drept her i Guatemala som følge av ran, overfall, bestillingsdrap og hevnaksjoner. Det er tusenvis av vitner til disse drapene, men ytterst få skyldig blir tatt! Vanlige folk har dessuten liten tillit til politiet, som er beryktet for korrupsjon. Paradoksalt nok er det vanlige folk, og ikke turister eller de mer velstående, som rammes hardest. Drapstallene stiger konstant, og i tillegg til fattigdommen, sliter Guatemala med store narkotikakarteller og de uhyggelige bandene, las Maras!
Foto: Avisene er fulle av drap, narkofunn og vold... Bakteppet for volden er de brutale borgerkrigene på 80-tallet, som bare i Guatemala kostet 250.000 mennesker livet, de fleste indianere som ble massakrert av soldater og paramilitære styrker. De mer umiddelbare årsakene er at myndighetene aldri greide å skape nye institusjonelle strukturer etter borgerkrigene, og at de store mexicanske narkokartellene har gjort Mellom-Amerika til transittland for kokaintrafikken i stedet for det karibiske området. Da fredsavtalen for Guatemala ble undertegnet i 1996, ble både regjeringssoldater og geriljasoldater som ble demobilisert, lovt støtte til å etablere seg i det sivile samfunnet. Men støtten uteble, og de arbeidsløse soldatene vendte seg dermed til kidnappinger og ran for å overleve...
Foto: Hentet fra internett. På 1970-tallet oppstod det ungdomsgjenger i Los Angeles. Her samlet barn av de drepte fedrene fra borgerkrigen, unge menn som hadde sluppet unna døden, og militære flyktninger fra borgerkrigene i El Salvador og Guatemala seg, og med sine voldelige erfaringer startet de forbrytelser. Amerikanske myndigheter sendte da gjengmedlemmene i fengsel og videre til hjemlandene deres, der gruppene innen kort tid utviklet seg til godt organiserte og ekstremt voldelige gjenger. I dag utgjør de dermed det største sikkerhetsproblemet i både Guatemala, Honduras og El Salvador!
To mektige marasgjenger dominerer hele Mellom-Amerika; La Mara 18 og Mara Salvatrucha er bitre fiender og slåss utrettelig over kontrollen. Noen påstår det er 100.000 i hver av mara-gruppen, der livene preges av narkotikabruk, hyppige møter og sterke bånd mellom medlemmene. Lojalitet står i sentrum, og de unge må gå gjennom en serie lojalitets- og modighetsprøver for å bli tatt opp, som å drepe minst ett av de andre gjengmedlemmene. Noen kvinner er også med, og de må ofte gå gjennom voldelige seksuelle ritualer. Er man først tatt opp i gjengen, øker statusen i takt med typen og antall brutale handlinger man gjennomfører. Ran, voldtekter, drap, kidnapping og utpressing fra butikker og busser er dermed blitt dagligdags! Foto: Hentet fra Guatemalas avis, "Prensa Libre". Marasene er godt gjenkjennelig med tatoveringene! Dette er ekstremt voldelige ungdomsgjenger som er spredt utover Mellom-Amerika, fra El Salvador, til Honduras, fra Guatemala til Mexico og opp mot USA. Gruppene ble hetende "Maras", som kommer fra Marabuntas, en aggressiv maurtype i regnskogen som angriper både planter og dyr. Men i stedet for å ødelegge jungelen, ødelegger menneskelige maras byene...

Foto: I år er nærmere 160 bussjåfører i hovedstaden skutt og drept på høylys dag (de dreper for 300 quetzales!), og hver uke angripes 250 busser, som en del av maraenes utpressing. Denne statistikken er en tredobling siden 2007, og sier mye om dagens situasjon! Dessuten er det en stor økning i bortføringer mot løsepenger, som først og fremst rammer folk med beskjedne ressurser! Forskjellige gjenger krever «beskyttelsespenger» der barn og ungdom fra 12 år og oppover jevnlig presser ut butikker og familier for at de ikke skal bli ranet, angrepet eller kidnappet!

Foto: Ingen land i verden adopterer bort så mange barn som Guatemala, men mange av barna er kidnappet, eller kommer fra ulovlige fosterhjem.Foto: Barn fra fattige kår i Guatemala lever utsatt!

Stor fattigdom og dårlige familierelasjoner er hovedårsakene til at ungdommer blir bandemedlemmer! Mange opplever vold som noe dagligdags fra de er små og fattig ungdom møter motstand i samfunnet generelt. De går på dårlige offentlige skoler og for mange synes veien ut av fattigdommen umulig! Skulle de være så heldige å få jobb, er det sjelden lønna dekker de mest grunnleggende behovene, mens et medlemskap i en av gjengene både gir sikkerhet og penger. Dessuten ser ungdommene ofte gjengmedlemskapet som en hevn mot en urettferdig verden uten plass til dem! Utfordringen er dermed hvordan man kan gi ungdom og fattige muligheter til å komme seg fram på lovlig vis!

(Kilder er hentet fra Dagsavisens artikkel "Vold uten grenser" og "Valgkampen i Guatemala drukner i vold")

Chickenbuss kulturen

Foto: Chickenbussene er det store transportmiddelet her i Guatemala, da det ikke finnes tog eller metro. Dette er gamle skolebusser fra USA, som med en ny "look" ser ut som sirkus-trailere!
To ganger i uka reiser jeg med disse bussene til og fra Patzun, og det er en kulturerfaring.. Bussen raser alltid travelt av gårde i et vilt tempo, mens passasjerene hopper på i fart.. I bakgrunnen spilles latin-amerikansk musikk, i setet foran sitter en familie på fem (på et sete tilregnet for to), og tross i den stapp fulle bussen trenger bussmannen seg frem for å samle inn sine slanter. (vekslepengene fås alltid igjen en eller annen gang;) Uansett om turen er på ti eller femti minutter, stoppes det likevel opp enstund for selgere. Selv om produktene aldri er spesielt imponerende, er denne lille inntekten nok livsviktig for mange. Drops, kjeks, cd-plater de har brent hjemme i stua si eller ulike mirakelprodukter legges da i hver av pasasjerenes hender, i håp om å få penger i retur!
Da det ikke er ufarlig å reise slik i dette landet, ber jeg alltid en bønn før jeg setter meg på bussen.. og heldgvis har det ikke skjedd meg noe voldelig! Derimot har jeg opplevd at de godt kan lyve om hvor de skal.. Bussen som sa den skulle til hovedstaden tok meg sist uke heller med til en landsby.. der stoppet den og ble stående en time.. før den bestemte seg for å returnere til samme sted jeg kom ifra.. !! Med over tre timer på en stappfull buss og med dårlg luft var jo dette ganske kjedelig, men ingen krise:)

Hvem kom først?

Foto: Høna eller egget? ;)

Speidere i Guatemala!

"Verden skal se at der skal bli speidere" sa Lord Baden-Powell, og det fikk han jammen rett i!Speidere finnes over alt, og nå vil Fundated henge med ved å starte en gruppe i Patzun:) En helg ble vi derfor sendt til fjells for å delta på et oppstartskurs!Foto: Speidere er gutter/jenter som kan hva de vil:) Foto: Gode forbilder er en stor inspirasjon:)Foto: Med mine mange gode minner fra speideren i Norge var det utrolig gøy å møte aktive tropper her i Guatemala! Her fikk vi delta på alt fra hinderløype .....

Foto: ...med store og små utfordringer...Foto: .... til bålkos om kvelden:) Minnene om kalde netter dukket også frem da vi halvveis sov ute i null grader og sterk vind... det ble derfor mere hopp og sprett enn søvn!!

Foto: Kurset var topp, men ingen avslapning.. begge dagene satt vi ni timer intenst opptatt med oppgaver og fremlegg... men med godt humør;)

Dagens helt!

Foto: En liten men tøff superhelt:)

En helg på landet med Cristal!

Cristal heter hun, og mange ganger tenker jeg på hvor godt hun kler dette navnet. Tross hennes 30 år er hun lita og tynn, og den spake stemmen hennes røper noe skjørt og underlegent... på den andre siden er hun sterk.. ja, sterkere enn få!
Cristal vokste opp uten far. Som mange andre flyttet hun derfor hjemmefra som 13 år, for å tjene inn penger til familien. Etter en lang reise inn til hovedstaden og mye leting, fant hun selv frem til en jobb. Hennes yrke ble hushjelp, og her har hun blitt! Mandag til lørdag jobber hun fra morgen til kveld, der hun steller huset alene om dagen og koker mat for familien på kvelden.
Hos denne familien bor jeg... og siden jeg har vanskelig for å vende meg til den tydelige rangordningen, deler Cristal og jeg ofte på oppvasken og stryking av tøy! Gjennom mange gode kveldsmatprater har vi utviklet et godt vennskap, og en helg inviterte Cristal meg med hjem på landet!
Foto: Hver lørdag reiser Cristal langt langt og lengre enn langt for å besøke mammaen sin, som sitter hjemme alene og venter!
Foto: Uten sin datters hjelp hadde ikke mammaen levd i dag, da hun p.g.a sukkersyke verken har jobb eller annen inntekt. Foto: Kvelden tok til med mye latter og liv, og etter et godt måltid hoppet vi alle sammen ut i deres hjemmebygde "Tamascal".. en badstu som de på landet bruker i steden for dusj!! Siden de bor høyt og gradestokken nesten var ned i null, skjønner jeg godt at dette foretrekkes fremfor enn kald dusj! Når bålet var fjernet og vannet ble kastet på de varme stenene, steg temperaturen fort....que riiiico!:)Foto: Inne i det kalde murhuset var det godt å samles rundt ovnen med litt kaffe og varm suppe, før søvnen tok tak i oss før klokken ni!:) Neste dag reiste vi den lange veien tilbake til en annerledese hverdag.. Men selv om Cristal har blitt vant til hovedstadens vaskemaskiner, stekeovner og brød, vasker hun fortsatt sine egne klær for hånd.. og med en stor pose full av mammaens tortilla, mener hun å klare seg til godt neste helg!

Nytt norsk maya-program gjennom FN

Med god grunn føler meg ofte stolt over min tilhørighet her i Guatemala. Mange norske hjerter har nemlig kommet hit og gjort mye godt.. fra store til små volum!!
Siste nytt (i stort volum) er at Norge har tatt initiativ til å utvikle og finansiere et nytt maya-program gjennom sin ambassade her i landet. Dette er et felles program mellom Norge og FN i Guatemala, der Norge ønsker å vise solidaritet med Maya, Xinca og Garifuna folkeslag for å hjelpe de til å utøve sine rettigheter som urfolk, styrke deres kultur og språk, bekjempe deres fattigdom og øke deres levekår. Av denne grunn inviterte ambassadør Lars Vaagen meg til åpningen, som fant sted i den lille mayabygda Solola, fire timer fra hovedstaden.
Foto: Rigoberta Menchú med Lars Vaagen og Soloas ordfører i bakgrunnen, under åpnngen av programmet.

Foto: Her undertegner statssekretær Håkon Guldbrandsen avtalen, som rommer hele 60 millioner. Urfolket, som dekker flertallet i Guatemala, er fortsatt en utelukket gruppe. Norge vil derfor ha dette i fokus i de tre følgende årene, der samarbeidet med FN-systemet skal sikre bredt samarbeid og koordinering. Foto:Neste dag ble jeg invitert med på båttur over innsjøen Lago Atitlan til San Lucas Toliman, som ble hardt rammet under borgerkrigen. Med stor glede fikk jeg da prate med Håkon Guldbrandsen om mine Guatemala erfaringer på båten, og med Rigoberta Menchú og mannen Angel Canil i San Lucas. De inviterte meg til og med hjertelig hjem:) Ja, dette var litt av en dag for meg!!

Livet i slummen

Med litt tid til overs under januarplanleggingen, fikk jeg en oppgave av Fundated om å lage en rapport om livet til de eldre i slummen, under den store broen i sone seks og i Colonia Noruega. Med et tosiders spørreark til hver gikk dermed turen inn i tyve ulike hjem, der koordinatoren fra hvert sted og jeg intervjuet de eldre ansikt til ansikt om deres helse, ernæring og boforhold. Dette ga meg mange nære innblikk jeg sent vil glemme!

Foto: "Hvilken fremtid har jeg?"

Fattigdom er å ikke kunne ha innflytelse over sin egen livssituasjon!

Foto: At forskjellen er stor mellom hvordan ulike mennesker lever her i Guatemala vet nok de fleste, men at så mange mennesker må leve under så dårlige omstendigheter er ufattelig trist!

Heldigvis har Kirkens Nødhjelp jobbet mye her, og Fundated leverer ut matposer og medisiner hver måned gjennom sine kordinatorer som bor på samme sted!
Foto: En av effektene fattigdommen gjør med mennesker, synes å være mangel på tiltak eller initiativ til forbedring.. I dette huset ble jeg stående å betrakte helt ubrukelige ting flyte rundt om kring, bålet i hjørnet av rommet som brukes istedenfor gassovnen de fikki fjor (grunnet at de ikke vet hvordan den skal brukes), røyken fra bålet som lager os i hele rommet i mangel av en pipe, og sand fra hønene og kattene ligge strødd over alle bord og skap... Uh, så deprimerende å bo slik, tenker jeg, mens det eldre ekteparet bare kommer på at de trenger litt mer bølgeblikk til taket som lekker vann, når jeg spør om deres behov...Foto: Alkohol er et annet resultat av fattigdommen. Mange prøver å glemme eller gjemme bort smerten, mens slantene som skulle gått til mat drikkes bort. Foto: Denne eldre damen har jeg ved tre besøk funnet alene i mørket, da hun helst ikke vil bruke strøm. Derimot er hun ikke trist av seg.. Smilet sitter lett, og hun lo så hun gråt da jeg strevde med å regne ut alderen hennes ut ifra fødselsåret, hehe! Vi ble enige om at vinduet som er dekket med blikk og papp, kunne slippe inn dagslys ved hjelp av små endringer:)

Foto: Absolutt fattige lever på under 8 kroner dagen, og da finnes det f.eks. ingen penger til lege..

Foto: I mangel på annen hjelp, lærer man fort verdien av å ta vare på hverandre. Aldri har jeg sett barn ta så godt vare på de mindre barna enn nettop her!

Foto: Noen synes å ha kort vei til gleden og latteren over de små ting!

Foto: Makkeren min i møte med en av de mange som er glade for besøk. Det er ikke mange som tar seg tid og krefter til å tale disse menneskenes sak, men det finnes noen ildsjeler, slik som denne damen! Gjennom maaaange års jobberfaring med barn på gata, er det ikke vanskelig å kjenne hennes brann.. nemlig at hvert menneske er et mål i seg selv, og at alle har en rett til å leve sine egne liv slik de selv vil!

Tilbake på jobb :)

Vel uthvilt etter den gode juleferien, hoppet jeg tilbake i voluntørjobben med både gamle og nye oppgaver, som skulle planlegges godt og settes til liv:) Følelsen av å nå kunne jobbe med godt kjente mennesker, skjønne deres koder og manerer, vite hva arbeidet inneholder og kommunisere mye bedre på spansk, gjorde gleden av å være tilbake på jobb stor!!:) Den nye planen min for 2009 er like omfattende som spennende..
Mandag jobber jeg tidlig til sent på kontoret, der jeg underviser norsk og kultur for fire guatemalske ungdommer som kommer til Norge i slutten av mars, i tillegg til å delta på møter og gjøre formingsinnkjøp. Tirsdag jobber jeg om morgenen i slummen på en barneskole, der jeg har lek og forming med 25 småtasser, før jeg på ettermidagen har formingskurs med 35 unge mødre i en annen fattig koloni. (Støtten jeg har fra Stiftelsen Hannell dekker til nødvendig materiale!) Onsdag har jeg lagt inn en dag til å skrive rapport, blog, jogge tur, kose meg og pugge spansk her jeg bor, og slipper dermed to timer bilkø frem og tilbake fra kontoret:) Tidlig torsdag morgen reiser jeg tre timer med bussen til Patzun, der Damaris og jeg jobber med den samme ungdomsgruppen som før jul, og hvor jeg har ansvaret for ulike kreative timer. Fredag jobber jeg videre med ungdommene, og skal i tillegg skrive noen rapporter. Lørdag hjelper jeg til i skolen Cultura y Arte, som har lørdagsundervisning med Mayakunst på formiddagen, før jeg på ettermiddagen skal hjelpe til med å starte en ny speidergruppe i Patzun. Og søndag reiser jeg tilbake til hovedstaden, med tid til kirke og en tur på café:)
Vel.. Siden januar er en planleggingsmåned her, har jeg heldigvis fått tid til å lage planene for hvert sted ferdig, selv om jeg med erfaring fra Fundated vet at de må være fleksible;) Med dette programmet skal jeg i hvert fall ikke kjede meg, og jeg er ikke i tvil om at månedene frem mot sommeren vil gå fort.. dessverre! :)

En god latter forlenger livet:)

Foto: Noen ganger trenger ikke grunnen til å le godt være større enn å se en slik mann le så tårene triller.. ja, det smitter:)

Spennende dager med SPOR

Samme dag som min kjære familie reiste hjem, la jeg ut på en ny oppdagelsesferd! Man blir jo ikke ferdig med dette landet på 1-2-3..;) ..og med en glimrende mulighet til å være med mine gode SPOR venner på deres siste ferieuke, fikk jeg grønt lys fra Fundated til å bli borte en uke til;)Foto: Den nydelige innsjøen Lago Atitlan ved byen Panajachel var første stopp, der jeg møtte SPOR jentene. Guttene befant seg derimot i nord, fullt i gang med å bestige Mellomamerikas høyeste fjell!! At Panajachel kalles "amerikanernes sted" begrunnes i at den stort sett lever av turisme, men selv om hoteller var å finne på hvert gatehjørne bodde vi alikevel hos noen lokalt bekjente:) Foto: 12 km lengre nord, ligger den kulturrike byen Solola på en bergkam 2100 m.o.h. Her fikk vi se det skjeldne synet av menner som fortsatt bærer tradisjonelle Mayadrakter! Den fargesprakende drakten med brunt "skjørt" og hatt var faktisk ganske sjarmerende på de yngre guttene;) Dessverre er det mange som kaster drakten, bl.a. fordi de ikke vil bli regnet for å være bonde.

Mens stakkars Oda måtte holde senga etter et møte med en lite hyggelig matbakterie, reiste Alice og jeg videre med lokalbussen to timer lengre nord. Vel fremme i Chichicastenango opplevde vi uttrykket "sild i tønne" da vi søndag morgen vandret rundt i et av Sentralamerikas aller største marked! Foto: I hjørnet av dette markedet raver kirken Santo Tomas, med altre for maya-guder og katolske helgener.

Foto: Mayaene tilber Mayaguden San Simón/ Maximon, som er ”berømt” over hele Guatemala! Til denne trefiguren ofres det brennende stearinlys, brennvin, blodet fra nyslaktede høns, penger, små måltid og sigaretter daglig, og seremoniene med presten som spytter sprit ut utover menneskene som kommer for å få renselse, er litt av et syn! Foto: To mayaprester i en stille og rolig tilbedelse på kirkeplassen.

Før kunne en slik seremoni derimot inneholde mer alvor, da blodige menneskeofringer og ofring av blod til gudene hørte med til tilbedelsen! At mayaprestene hadde størst makt, gjorde at de kunne styre livsførselen til folket til minste detalj etter sine astrologiske beregninger!
Foto: Vi fikk også se en litt mer bråkete scene, da lokale religiøse grupper holdt en dansende seremoni med fyrverkeri!!

Foto: På vei tilbake prøver Alice å puste inn litt frisk luft, mens minibussen som allerede er lastet med 30 guatemalanere tar inn fler...!

Foto: Ante, Ørjan og Oda

Da guttene var tilbake gikk turen videre med buss til Rio Dulce, der vi hoppet rett over i en liten lanchabåt, som gjennom lange kanaler tok oss med ut til Karibiekysten. Her, i den rolige byen Livingstone, hilste afro-caribiske garifunamenner oss velkommen på brygga, og følelsen av å ha havnet i Afrika var ikke langt unna! Foto: Etter en god "familiemiddag" og en livlig kveld på backpackerhotellet, dro vi neste dag til en 7 meters klippe som var et perfekt springbrett til en dyp kilde oppe i skogen:) Foto: Med knappe to timer i båt, benyttet vi også sjansen til å snorkle ved noen øyer utenfor Honduras, der vi lette etter hai.. Ørjan hadde hellet med seg, tross i at han skvatt godt da haien han trodde sov tok seg en tur.. jeg fikk derimot et intimt møte med en meter lang Stingray som krokodillejegeren Steve Irwin døde av, da den bare på to meters dyp svømte rett under meg. Pappa kom derimot nærmere, da han i Monte Rico tråkket på en litt mindre stingrayutgave!! Heldigvis gikk det veldig bra, men resultatet var tre intense timer med smerte!

Etter tre gode dager i varme Livingstone, fant vi en annen varm post (med mindre mygg) på toppen av vulkanen Pacaya, 2500 m.o.h.. det var litt av en gåtur, klokken 6 om morgenen, i den løse lavaen som tok oss med et skritt ned for hvert andre skritt opp... men å komme opp til det aktive krateret der svovelrøyken slår mot oss, se sprekker med rennende lava 20 cm under stenene vi står på, og å grille masmallows og sjokkobanana på en rennende lavaelv.. ja, det var et kick! Eller som de sie det her.. "Vale la pena" (det var verdt det!) :)

Vel nede på fast jord og svarte av aske fra topp til tå, får Ante en telefon om at vi er invitert til 50 årsdagen til Rigoberta Menchu samme kveld. Dermed var det med rekordfart at vi skrubbet oss i dusjen, kjøpte et skjørt og billige sko på markedet, og hev oss på bussen inn til hovedstaden der en pickup fraktet oss videre på lasteplanet inn til festen! Vel fremme fikk vi ønske den berømte og omdiskuterte nobelfredprisvinneren, Rigoberta, masse til lykke og gi en stor klem:)

Foto: Rigoberta Menchu og mannen Angel Canil hliser med glede på Ante Siri i sin fine samedrakt:) Foto: Siste dag på kontoret før Spor-avreise.. God tur hjem mis amigos!! Dere har spredd massevis av glede og varme til meg og mange andre! Vær stolte over det dere har gjort, og vit at dere har satt igjen spor i manges hjerter her:)