Jobben min i Patzun

Foto: En kreativ jobb med en haug herlige barn!

To måneder har jeg nå jobbet torsdag og fredag, morgen og ettermiddag, i den lille byen Patzun, mens mandag til onsdag rommer kontordager i hovedstaden:) Hver onsdag morgen pakker jeg dermed med meg det aller nødvendigste og etter endt arbeidsdag, reiser Damaris og jeg av gårde med lokalbussen til Patzun. Her venter GYPI gruppen (Global Youth Peace Building Initiative) med 36 aktive og dyktige barn og ungdommer, som frivillig har lyst til å delta for å utvikle seg, lage vennskap, og lære mye nytt! Noe av det de lærer er å ta gode valg, jobbe i team, bli kjent med andre land i verden, forstå mer av Guatemalas situasjon og hvorfor konflikter oppstår og å ta annsvar.Foto: "Det er vårt eget ansvar...hvordan vi er mot hverandre og om valgene vi tar er gode," underviser ungdomslederne fra Guatemala til barna, som etterpå kommer med sine tanker.

Etter litt lek tar jeg over med den praktiske delen, som inneholder kunst og forming:) Målet er å stimulere skapergleden, utvikle deres uttrykksmulighet, øke kreativiteten og gi de gode mestringsfølelser. Siden de fleste av barna er fattige og jobber i tillegg til skolen, er det også et mål å lage noe som kan selges. Gjennom tegning, maling, leire og materialer de har billig tilgang til, slipper vi dermed kreativiteten løs og har det gøy:)

Foto: Kreativitet og skaperglede:)

De første ukene har jeg undervist tegneteknikker og bruk av farger, der barna har gjort fantastisk framgang! I Antigua solgte vi postkort med noen av tegningene, dere pengene skal brukes til at barna får sitt eget tegneutstyr til å fortsette kreativiteten hjemme:) Foto: Konsentrerte gutter med hver sin tegneoppgave mens de lytter til rolig musikk:) Foto: Siden det er lite forming i skolen, er gleden over å få tegne og bruke mange farger stor:) Foto:"Seño, seño, como dibujo..?" (Frøken,hvordan tegner jeg..?)Foto: Kevin, 11 år tegner familien sin! Foto: Framskritt gjennom fire tegnetimer!

Etter seminaret i Antigua fikk jeg en gave bestående av mange rester med akrylmaling:) Dette blandet jeg ut med litt vann, og så lekte vi oss med bruk av hender, sugerør, gafler og tannkoster til det ble fargerike resultater, som vi skal lime som dekor rundt blikkbokser vi har funnet i søpla.Foto: Lety, en av ungdomslederne jeg jobber sammen med, deltar med et stort smil:)

Med ønske om å lage en billig trolldeigmix har jeg prøvd ut mange ulike typer oppskrifter, men siden alle trenger ovn, som mange ikke har, fant jeg heller en utrolig billig plastilinaleire som tørker i sola. Dette var en perfekt leire til å lage fløyter, som barna formet til kreative dyr:) Foto: Tuuut-tuuuut:) Budjett: kr. 2,50 pr. fløyte!

Foto: Når sola varmer på dagen er det deilig å sitte ute!

Under en søndagstur til Chinautla, 1 time utenfor hovedstaden, fikk jeg kjøpt med meg 10 kilo keramikkleire til under 10 kroner. Dette tok jeg med på bussen til Patzun, der vi lagde lysestaker til jul, som videre skal brennes i en selvlaget vedovn:)

Monte Riiiico:)

Etter endt seminar drar vi, en gjeng norske ungdommer, til Monte Rico for å slappe av og nyte sola.. Til min store forundring forandrer klimaet seg noe helt enormt på bare snaue to timer fra Antigua, og vi kommer fram til varme, saltvann, strandliv og sol! Mmmm.. dette gjør godt:) Foto: Stranda på kvelden...vakkert!!! Foto: Rett utenfor hotellet, Pez de Oro, nyter jeg en sterk kaffe tidlig om morgenen, før en lang badedag:)Foto: "klaaar, feeerdig...!!"Alle har betalt for hver sin minikandidat som fortest mulig skal komme seg ut i havet:)Foto: Babyskilpaddekandidaten til Ante.
Foto: Drepte en skorpeon som hadde lurt seg inn ved sengene våre med sandalen til Oda;) Godt vi sover med moskitonett!Foto: Rett utenfor rommet tok en diger padde seg en lur!

Vennskap Nord/Sør konferanse i Antigua

Med en liten stopp innom Patzun etter Xela, drar jeg videre til Antigua med min lille reisebag som for øvrig bare er pakket for en uke, ettersom planen var at jeg skulle tilbake til min base i hovedstaden etter Xela, men at planer stadig forandres har jeg heldigvis blitt vant til:)

3 dagers vennskapskonferansen i Antigua:
I Antigua ligger et vakkert gammelt kloster med en frodig liten hage. Her har mennesker fra både Norge, El Salvador, Nicaragua, Den Dominikanske Republikk og Guatemala funnet fram, for å delta på seminaret som Vennskap Nord/Sør arrangerer i samarbeid med FUNDATED. Mange dyktige mennesker er leid inn for å holde foredrag rundt temaet mangfold og utvikling, og deltakerne er vennskapsgrupper og skoler, som samarbeider med Norge om å utveksle gode ideer, ny kunnskap og fremfor alt et godt vennskap.
For første gang og til min store glede, er også kunst knyttet inn i dette kulturelle møtet. Mine oppgaver er derfor å lage en utstilling med kunsten som de ulike landene har med seg, være fotograf og male et oljemaleri som berører seminarets tema.

Foto: Lek og morro er en viktig ingredens:)
Foto: Mange gode foredrag...
Foto: ..etterfulgt av kreativt gruppearbeid! Foto: Ante Siri fra Finnmark og Damars fra Patzun mottar norsk melkesjokolade etter vel gjennomført foredrag om urbefolknngens utfordring og utvkling.

Foto: Guatemalas norske embassadør i engasjert prat med maya jentene.

Foto: Utstilling og salg av kunst fra ulike land.

Foto: Jeg monterte tegninger som "barna mine" i Patzun har laget, på postkort. Inntekten går til at vi kan kjøpe inn mer materiale.

Foto: Deltagere fra Kirkens Bymisjon kjøper her postkort. Fantastiske mennesker med mye visdom og varme!
Foto: Oljemaleriet blir til under nest siste seminardag, mens SPOR ungdommene holder meg med selskap:)
Foto: Tittel: "Spor mot frihet.. vekst og vilje!"

Ny tur til Xela

Mellom min jobb i Patzun får jeg plutselig en ny anledning til å dra tilbake til vakre Xela, og det er med kjempestor gjensynsglede jeg møter SPOR ungdommene som er ferdige med sine fem uker med grammatikk og spanske gloser! Oppgaven min er å møte skolen og ungdommene for å skrive evalueringsrapporter, men jeg får også tid til mer.. SPOR ungdommenes favoritt kafeer og diskoteker, skolens interessante filmer om Guatemalas kultur, morgener med egen spanskpugging i parken, gode prater med skjønne og dyktige Ane fra Vennskap Nord/Sør, tid med familien jeg bor hos og deres fantastiske frokoster og til slutt en lang dag i fjellet med Roland..Foto: Ane og SPOR gjengen:)
Tur til fjells: Etter å ha tatt fire ulike busser og haiket med en bonde kommer vi fram en liten bygd, der vi besøker tre lutfattige familier som gledelig byr oss på den maten de har, 5 tortilla og litt ris. Solen titter gjennom hullene i blikktaket, og jeg tenker hvordan jordgulvet må se ut når det regner inn. Hele huset er av for øvrig bare av blikk, noe som ikke akkurat isolerer når kulden setter inn om natten, der de bor over 3000 m.o.h.
Foto: Roland lytter til hvordan livet står til oppe i fjellet.
Foto: Familien ønsker oss velkommen i døra!
Foto: Den yngste datteren, Margarita, med maisplanter og utedoen i bakgrunnen.
Foto: Den eldste datteren, Rosalia, som selv har brodert drakten hun har på seg, viser frem sitt neste prosjekt.
I den ene familien kommer datteren hjem med feber og stor forkjølelse, etter endt skoledag med eksamen. Dette er vist vanlig på grunn av kulden. At mennesker må leve underernært under slike kår er utrolig frustrerende og trist. Uten å kunne løse deres problem gir jeg den syke jenta ullgenseren min fra Norge, c-vitaminer og taktape som midlertidig kan holde vannet unna.. det som heller er en langsiktig hjelp er skolestipendet vi har med som støttes av Hannells stiftelse i Sverige…

Foto: Stolt jente skriver underskriften sin i det hun mottar skolestipend. Mange jenter bærer på drømmer om å gjøre mer enn å jobbe i huset.

Foto: Erika viser frem kaninbamsen sin, med storebror i bakgrunnen.

Foto: Ingen kan ta fra dæ.. fargan du viste mæ.. og må drømmen du bær bli sann.. sommerfuggel fra Guatemalaland!

Det kjennes at man lever i Guatemala..

Man går ofte gjennom ulike faser når man bor i et annet land og tett innpå en fremmed kultur! De første to månedene har jeg ofte opplevd ”turistfasen”, hvor alt er nytt og spennende. Maten er spennende, menneskene er spennende, de nye oppgavene er spennende og jeg har masse energi.. en deilig fase! Litt etter litt merker jeg deretter at utfordringer melder seg, da hverdagen kommer der jeg ukentlig pendler mellom å bo tett innpå to ulike familier, og mellom å jobbe aktivt med to ulike typer arbeid… Tålmodigheten går lei av å stadig tilpasse seg andres planer, kroppen er sliten av å ikke ha noen vaner å lene seg på, magen vil gjerne velge selv hva den vil ha av mat, hodet er trøtt av å tolke et nytt språk i tillegg til Latin Amerikas kultur med inndirekthet og falske svar. Dette er nok normalt. En annen ting er at Guatemala er et land det ikke er så lett å komme inn i, da det bl.a. ikke er mange guatemalanere som har opplevd trygge relasjoner med mennesker utenom familien.. Denne usikkerheten og skeptiskheten merker jeg mye av, noe som kan gi mange ensomme øyeblikk. Familiene er tette og vanskelige å komme innpå, og i arbeidslivet er det nok av de som kjemper om en plass. Til tider kan jeg føle meg ekskludert, satt på prøve eller lite verdsatt, og det koster mye raushet! Energien kjenner også sin prøve, når forventningene til min arbeidskraft er stor fra alle hold, og oppmuntring eller takk skjelden høres. ”Fase to” med det den rommer av skuffelser og hjemlengsel og store frustrasjoner melder seg derfor også. At trygghet, ærlighet og godhet mangler, er på den andre siden ikke rart. Daglig hører jeg om folk som utsettes for urettferdighet, trusseltelefoner, kidnappinger eller ran. Dette skjer over alt, og selvfølgelig kjenner jeg på usikkerheten selv. I Patzun er det nå ikke lov å gå ute etter klokken åtte, og etter at min Patzun-familie grundig har forklart meg hva som kan skje, har jeg hatt mange rare drømmer. Samtidig vet jeg at så lenge jeg tar gode valg, er med mine kontaktpersoner og lytter til deres råd, er jeg trygg. Disse erfaringene er en del av å oppleve Guatemala og folket på nært hold! Noen dager har bare en tanke hjem til det kjente og frie livet hjemme i Norge, med min godhjertede familie og mine skjønne venner, vært nok til at tårene presser på. Jeg har sparket mange trær og takket Gud for at jeg er norsk, for å være ærlig! Samtidig er jeg er utrolig glad for denne erfaringen og ville ikke vært foruten! Hver dag lærer jeg noe nytt, og etter hvert som jeg blir kjent med kulturen og ulike systemer slapper jeg også mer av:) Gracias a Dios møter jeg også mange fantastiske mennesker på min vei, og jeg trives bare mer og mer med FUNDATED etterhvert som vi blir kjent og sammen finner go`tonen i lag! Latter er en god medisin:). Alt i alt trives jeg derfor veldig bra, til tross for noen motbakker.. men.. ”La vida es una escuela” (=livet er en skole) og…. det skal kjennes at vi lever! Foto: "Pappa" i Patzun har bursdag, og jeg har kjøpt inn kake. Foto: I hovedstaden er FUNDATEDs sjåfør, Adolfo, er en skikkelig solstråle på min vei! Når jeg har en søndag ledig, er jeg med han og familien hans i kirka:)

Her er mer av mine opplever fra de siste ukene:

Gatemusikk

Foto: En dyktig ung gatemusiker spiller Guatemalas tradisjonelle marimbamusikk:) Innskriften Maya kaqchikel viser til en stamme innen urbefolkningen i Guatemala.

Foto: Ved siden av marimbaen spiller lillebroren rytmer med skilpaddeskjell og djembe trommer.

Levd liv

Foto: Ble stående og prate en stund med denne vakre damen som jeg traff på gata.. hun var kjempeskjønn:)

Foto: Levd liv!

Bryllup i Patzun!

De fire siste helgene i Patzun har ikke stått stille. Foruten å delta på husmøter, to bursdager og fest for barna på ”barnas dag”, ble jeg også blitt invitert med i tre store bryllup som har vært en kulturerfaring av høy kvalitet, bare hør; Klokka fem om morgenen møtes vi alle til frokost hos brudgommens familie, der det serveres et stort kjøttstykke i en suppekraft som vi skal gnage oss gjennom for hånd. Tilbehøret er typisk; ”tamalito” (kvernet mais pakket inn i grønne blader) og ”maiskaffe”. Dette har de eldre kvinnene vært oppe og kokt gjennom hele natten, uten en blund på øyet!

Foto: Forkost klokken fem om morgenen!

Etter mye fyrverkeri pakker vi sammen, og mer mat bæres på hodet til brudens familie som venter på frokost. Jeg blir derimot igjen sammen med konene og hjelper de med å koke mer kjøtt.

Foto: Kjøttet vaskes og skjæres opp, mens "tamalitoene" ligger klare i bøttevis!

Foto: Babyene er selvfølgelig med på matlagingen:)

Foto: I alle rom kokes bryllupsmaten i digre keramikk krukker mens røyken står ut av veggene!

Klokka 10 begynner kirka, som innledes av enda flere kinaputter, og etterpå vandrer vi alle, 300/400 mennesker, tilbake til brudgommens familie der en repetisjon av frokosten blir servert i lang, lang rekke sammen med en veldig søt drikke av ris og melk med roseblader.

Foto: Lang, lang rekke i gatene...

Foto: ... og lang, lang rekke for å frakte all maten inn til gjestene;)

Musikk spilles, og folk spiser over alt.. i sengen, på gulvet eller der det er plass, mens nye kinaputter til stadighet fyres av. Brudeparet ser jeg lite til, men får levert et lite maleri jeg har malt ved inngangen. Dette viste seg for øvrig å være litt av en uvanlig gave, da jeg etterpå ser at alle de andre gjestene har gitt fat og kopper av hundre ulike slag, hehe. Det nygifte paret skal ikke ha noe problem med å invitere til fest! For fest er de glad i.. etter mat er det nemlig likør og dans, til Guatemalas typiske marimba musikk! Dette varer så lenge de orker mens maiskolber serveres som sneks, barna leker med godteri-piñataen og flere ”bomber” fyres av;) Det kan gjerne bli sent, og i det ene bryllupet overnattet vi like godt der det fantes en seng, for å neste dag hjelpe til med en oppvask jeg aldri har sett maken til;) Dette er ”endelig” slutten for konene som har jobbet ti dager i strekk, og etter at et sett fat og kopper blir gitt til hver av brudeparets foreldre og besteforeldre, og to kokte høner blir gitt som takk for hjelpen til forloverne, går vi hjem og hopper tidlig i seng;) Litt sliten, ja, men for en utrolig kulturerfaring!:)