Det kjennes at man lever i Guatemala..

Man går ofte gjennom ulike faser når man bor i et annet land og tett innpå en fremmed kultur! De første to månedene har jeg ofte opplevd ”turistfasen”, hvor alt er nytt og spennende. Maten er spennende, menneskene er spennende, de nye oppgavene er spennende og jeg har masse energi.. en deilig fase! Litt etter litt merker jeg deretter at utfordringer melder seg, da hverdagen kommer der jeg ukentlig pendler mellom å bo tett innpå to ulike familier, og mellom å jobbe aktivt med to ulike typer arbeid… Tålmodigheten går lei av å stadig tilpasse seg andres planer, kroppen er sliten av å ikke ha noen vaner å lene seg på, magen vil gjerne velge selv hva den vil ha av mat, hodet er trøtt av å tolke et nytt språk i tillegg til Latin Amerikas kultur med inndirekthet og falske svar. Dette er nok normalt. En annen ting er at Guatemala er et land det ikke er så lett å komme inn i, da det bl.a. ikke er mange guatemalanere som har opplevd trygge relasjoner med mennesker utenom familien.. Denne usikkerheten og skeptiskheten merker jeg mye av, noe som kan gi mange ensomme øyeblikk. Familiene er tette og vanskelige å komme innpå, og i arbeidslivet er det nok av de som kjemper om en plass. Til tider kan jeg føle meg ekskludert, satt på prøve eller lite verdsatt, og det koster mye raushet! Energien kjenner også sin prøve, når forventningene til min arbeidskraft er stor fra alle hold, og oppmuntring eller takk skjelden høres. ”Fase to” med det den rommer av skuffelser og hjemlengsel og store frustrasjoner melder seg derfor også. At trygghet, ærlighet og godhet mangler, er på den andre siden ikke rart. Daglig hører jeg om folk som utsettes for urettferdighet, trusseltelefoner, kidnappinger eller ran. Dette skjer over alt, og selvfølgelig kjenner jeg på usikkerheten selv. I Patzun er det nå ikke lov å gå ute etter klokken åtte, og etter at min Patzun-familie grundig har forklart meg hva som kan skje, har jeg hatt mange rare drømmer. Samtidig vet jeg at så lenge jeg tar gode valg, er med mine kontaktpersoner og lytter til deres råd, er jeg trygg. Disse erfaringene er en del av å oppleve Guatemala og folket på nært hold! Noen dager har bare en tanke hjem til det kjente og frie livet hjemme i Norge, med min godhjertede familie og mine skjønne venner, vært nok til at tårene presser på. Jeg har sparket mange trær og takket Gud for at jeg er norsk, for å være ærlig! Samtidig er jeg er utrolig glad for denne erfaringen og ville ikke vært foruten! Hver dag lærer jeg noe nytt, og etter hvert som jeg blir kjent med kulturen og ulike systemer slapper jeg også mer av:) Gracias a Dios møter jeg også mange fantastiske mennesker på min vei, og jeg trives bare mer og mer med FUNDATED etterhvert som vi blir kjent og sammen finner go`tonen i lag! Latter er en god medisin:). Alt i alt trives jeg derfor veldig bra, til tross for noen motbakker.. men.. ”La vida es una escuela” (=livet er en skole) og…. det skal kjennes at vi lever! Foto: "Pappa" i Patzun har bursdag, og jeg har kjøpt inn kake. Foto: I hovedstaden er FUNDATEDs sjåfør, Adolfo, er en skikkelig solstråle på min vei! Når jeg har en søndag ledig, er jeg med han og familien hans i kirka:)