tirsdag 4. november 2008

Bryllup i Patzun!

De fire siste helgene i Patzun har ikke stått stille. Foruten å delta på husmøter, to bursdager og fest for barna på ”barnas dag”, ble jeg også blitt invitert med i tre store bryllup som har vært en kulturerfaring av høy kvalitet, bare hør; Klokka fem om morgenen møtes vi alle til frokost hos brudgommens familie, der det serveres et stort kjøttstykke i en suppekraft som vi skal gnage oss gjennom for hånd. Tilbehøret er typisk; ”tamalito” (kvernet mais pakket inn i grønne blader) og ”maiskaffe”. Dette har de eldre kvinnene vært oppe og kokt gjennom hele natten, uten en blund på øyet!

Foto: Forkost klokken fem om morgenen!

Etter mye fyrverkeri pakker vi sammen, og mer mat bæres på hodet til brudens familie som venter på frokost. Jeg blir derimot igjen sammen med konene og hjelper de med å koke mer kjøtt.
Foto: Kjøttet vaskes og skjæres opp, mens "tamalitoene" ligger klare i bøttevis!

Foto: Babyene er selvfølgelig med på matlagingen:)

Foto: I alle rom kokes bryllupsmaten i digre keramikk krukker mens røyken står ut av veggene!
Klokka 10 begynner kirka, som innledes av enda flere kinaputter, og etterpå vandrer vi alle, 300/400 mennesker, tilbake til brudgommens familie der en repetisjon av frokosten blir servert i lang, lang rekke sammen med en veldig søt drikke av ris og melk med roseblader.

Foto: Lang, lang rekke i gatene...
Foto: ... og lang, lang rekke for å frakte all maten inn til gjestene;)
Musikk spilles, og folk spiser over alt.. i sengen, på gulvet eller der det er plass, mens nye kinaputter til stadighet fyres av. Brudeparet ser jeg lite til, men får levert et lite maleri jeg har malt ved inngangen. Dette viste seg for øvrig å være litt av en uvanlig gave, da jeg etterpå ser at alle de andre gjestene har gitt fat og kopper av hundre ulike slag, hehe. Det nygifte paret skal ikke ha noe problem med å invitere til fest! For fest er de glad i.. etter mat er det nemlig likør og dans, til Guatemalas typiske marimba musikk! Dette varer så lenge de orker mens maiskolber serveres som sneks, barna leker med godteri-piñataen og flere ”bomber” fyres av;) Det kan gjerne bli sent, og i det ene bryllupet overnattet vi like godt der det fantes en seng, for å neste dag hjelpe til med en oppvask jeg aldri har sett maken til;) Dette er ”endelig” slutten for konene som har jobbet ti dager i strekk, og etter at et sett fat og kopper blir gitt til hver av brudeparets foreldre og besteforeldre, og to kokte høner blir gitt som takk for hjelpen til forloverne, går vi hjem og hopper tidlig i seng;) Litt sliten, ja, men for en utrolig kulturerfaring!:)

1 kommentar:

Anonym sa...

Hei Ingvil.
Fikk mailadressen din av Svein og har kikka på bloggen din.
Spennede å lese om hverdagen din nå og alt du opplever. Fantastiske bilder du legger ut, likte særlig hun gamle damen.

Lykke til vider.
Hilsen
Knut