lørdag 11. april 2009

Håp er livets næring. Mangel på håp er kvelende!

Tidlig en morgen ringer telefonen hos eieren av busselskapet i Patzun. Marasgruppene krever 30 000 quetzales, som må betales innen en uke, og truer om at det vil skje noe med bussene eller familien til eierne dersom det ikke blir betalt ut løsepenger. I frykt for livet blir pengene betalt. En uke etterpå ringer telefonen på nytt. Marasene krever nå en halv million! Som en desperat streik slutter bussene å kjøre og lokalbefolkningen kommer seg ikke på jobb. Slik skapes kaos og frykt som alle, men spesielt den laverestilte klassen, kjenner på. Foto: Marasgruppene (MS) markerer seg bare mer og mer, både med sine inisinaler på butikker og husvegger, og med terrorhandlinger som setter kvelertak på befolkningen. De siste månedene har marasgruppene drevet en forferdelig terror mot de stakkars bussansatte her i Guatemala. Bussene tvinges til å gi en stor del av lønna til bandittene og de som nekter å punge ut, blir rått og brutalt likvidert!
Foto: Barn med latter og glede står i kontrast til frykten marasene fyller byens gater med.
Avisene er daglig fulle av bilder og artikler om mennesker som blir slaktet ned. Det er blod, blod og atter blod.....Hittil er 30 buss-sjåfører, åtte konduktører og tre buss-eiere skutt. Volden rammer også passasjerene og bussens hjelpemenn, som sørger for å rope ut navnet på stedet bussen skal til. Ikke ett eneste av drapene blitt oppklart. Ingen vitner, ingen sjåfører og ingen busseiere har våget å fortelle det de har sett – av frykt for hevn fra bandene.
Foto: Befryktede marasungdommer
For å synliggjøre situasjonen, tar jeg med noen av mars-nyhetene;
Mandag 9. Mars blir en bussjåfør skutt av en motorsyklist. Bussen skjener ut, krasjer med en møtende bil og triller rundt.Tirsdag 10. mars: To menn på en motorsykkel kjører opp på siden av en buss og skyter bussføreren. Tidligere på dagen blir en annen sjåfør skutt. Onsdag 11. mars: En 24-årig sjåfør faar to kuler i seg og dør. En mann i finlandshette forsvinner. I et annet angrep blir en 48-årig bussfører skutt og såret. I en tredje bydel blir en 52-åring drept bak bussrattet. Mandag 16. mars: Fire angrep på offentlige busser. To bussførere, en konduktør, en passasjer og ett bandemedlem ble skutt og døde ulike steder i byen. Onsdag 18. mars: Tre bevæpnede banditter kommer seg inn i en buss. De blir imidlertid plaffet ned av en illsint passasjer som i likhet med andre guatemaltekere er bevæpnet. To banditter blør i hjel. Den tredje blir hardt skadd. Foto: En av den siste tidens mange buss tragedier.. Flere bussførere griper til spontan streik. Busseierne og regjeringen oppfordrer dem derimot til å gå tilbake til arbeidet, fordi streiken rammer de reisende hardt...
Drap på bussansatte er samtidig bare en liten del av den voksende kriminalitets- og drapsbølge i dette landet. Avisene er hver dag fulle av meldinger om drap og funn av lik. Voldsproblemet i Guatemala er komplisert nok, da det ikke bare er marasgruppene som er inne i bildet. Puslespillet dreier seg om organisert kriminalitet, gategjenger og enkeltranere. Det er vektere som opptrer som falske politifolk. Det er falske vektere, og det er korrupte politifolk som samarbeider med kriminelle bander. Flere steder setter slike gjenger opp veisperringer der de krever bompenger for å slippe trafikken forbi. Ja, bare i hovedstaden Guatemala By må rundt tusen kjøretøyer kjøre gjennom slike ulovlige bommer hver dag, og rundt 200 blir ranet hver dag! Åtte bander står bak flesteparten av forbrytelsene... påtalemyndighetene i Guatemala etterforsker få av sakene, og politiagenter som jobber for å avsløre kidnappings-forbrytelser er selv involvert i bandene...ja, det er komplisert!
President Alvaro Colom, som for et år siden kom til makten etter løfter om å skape sikkerhet for innbyggerne, innrømmer nå at volden er ute av kontroll. Han ber befolkningen om å være tålmodige mens myndighetene arbeider med trygghetstiltak. Men... med erfaring om at maktfolket i Guatemala er flinkere til å slå folket enn å lytte til de, er det dessverre bare få som har tro på en forandring innenfor den nærmeste fremtid. Noen mener det må gå generasjoner, noen tror eneste utveien er en revolusjon, mens andre har satt ignoransens skyggelapper for øynene... inntil håpet næres!
(Kilder er hentet fra: Prensa Libre og Dagsavisen)

Ingen kommentarer: