”Før var vi mye flinkere til å protestere”, forteller onkelen min i Patzun, mens vi alle ti er samla rundt kveldsmatsbordet. Jeg dypper tortillaen ned i bønnene og vipper litt av egget og osten oppå. Alle spiser med fingrene som gaffel her. ”Studentene på universitetet er fortsatt flinke, ellers er det få som tør å si i fra” fortsetter onkel. ”Jeg har i ikke lyst til å bli skutt”, momler de andre, fult klar over skjebnen til de som før har hevet stemmen. Regjeringen og politiet er ikke nødvendigvis på folkets side. Det er ingen man kan stole på. Uten penger er det ingen som beskytter. Onkel tar en stor slurk av den søte kaffen.”Sant nok. Men nå sitter folk heller inne med dramanovellenes konflikter enn å engasjere seg i politikkens drama.. Vi burde reagere mere enn å bare momle aiiii, så leit. Når vi får sjansen, må vi trå til!”
Foto: "Hvor er freden?", hentet fra ukas avisartikkel.
Det er lørdag ettermiddag, og det siste store påsketoget har akkurat fullført sin runde gjennom Patzun. Korpsmusikken og det myldrende livet på torvet utgjør en stemning som er lystig og sjarmerende... helt til kommunehusets store høytaler tar over oppmerksomheten.
Menneskene strømmer til og lytter til nyheten. En ung mann ville laere sin kone å kjøre bil utenfor sentrum, da de ble stoppet opp og avkrevd 5000 quetzales. Konen ble holdt igjen mens mannen måtte løpe for å skaffe pengene... og når han kom tilbake var hans kone borte. Nå må vi reagere, fortsetter stemmen i høytaleren. Hent mansjetaknivene dere bruker i åkren. Vi må lete etter kvinnen!
Med mine minste søstre i hver hånd, beskuer jeg mennene som strømmer til. Dette blir en lang natt, sier onkel. Jeg blir med å lete. Dere går hjem. Hva skal de med damen Ingvild? La ss gå hjem niños, sier jeg. Korpsmusikken har stilnet.. stemningen er langt fra vakker. Gjennom natten vandrer over 800 menn gjennom åkrene og gatene. Sent kommer pappaen og onkelen i familien min hjem. Tidlig neste morgen drar de ut på nytt. Konene setter ut kurver med mat, mennene leter og leter... men... kampen ender dessverre ikke godt. Damen blir til slutt funnet på samme sted som de gjennomsøkte natten før, voldtatt og drept, i en busk. Onkel forteller nyheten tilbake på kjøkkenet, der jeg og mine eldre søstre klapper tortillaer rundt ovnen. Han knekker sammen og gråter bittert. Engasjementet og energien renner ut gjennom tårene, og han synker utmattet sammen på stolen. La oss besøke hennes mann i kveld, sier han. Det er det eneste vi kan gjøre nå. Og neste gang dette skjer.. ja, da skal vi kjempe på nytt!
Det er lørdag ettermiddag, og det siste store påsketoget har akkurat fullført sin runde gjennom Patzun. Korpsmusikken og det myldrende livet på torvet utgjør en stemning som er lystig og sjarmerende... helt til kommunehusets store høytaler tar over oppmerksomheten.
Menneskene strømmer til og lytter til nyheten. En ung mann ville laere sin kone å kjøre bil utenfor sentrum, da de ble stoppet opp og avkrevd 5000 quetzales. Konen ble holdt igjen mens mannen måtte løpe for å skaffe pengene... og når han kom tilbake var hans kone borte. Nå må vi reagere, fortsetter stemmen i høytaleren. Hent mansjetaknivene dere bruker i åkren. Vi må lete etter kvinnen!Med mine minste søstre i hver hånd, beskuer jeg mennene som strømmer til. Dette blir en lang natt, sier onkel. Jeg blir med å lete. Dere går hjem. Hva skal de med damen Ingvild? La ss gå hjem niños, sier jeg. Korpsmusikken har stilnet.. stemningen er langt fra vakker. Gjennom natten vandrer over 800 menn gjennom åkrene og gatene. Sent kommer pappaen og onkelen i familien min hjem. Tidlig neste morgen drar de ut på nytt. Konene setter ut kurver med mat, mennene leter og leter... men... kampen ender dessverre ikke godt. Damen blir til slutt funnet på samme sted som de gjennomsøkte natten før, voldtatt og drept, i en busk. Onkel forteller nyheten tilbake på kjøkkenet, der jeg og mine eldre søstre klapper tortillaer rundt ovnen. Han knekker sammen og gråter bittert. Engasjementet og energien renner ut gjennom tårene, og han synker utmattet sammen på stolen. La oss besøke hennes mann i kveld, sier han. Det er det eneste vi kan gjøre nå. Og neste gang dette skjer.. ja, da skal vi kjempe på nytt!
Foto: Studenter dramatiserer i gatene hvordan kvinner blir utsatt for vold, hentet fra ukas avisartikkel.
Foto: Barna i Guatemala ønsker å vokse opp i et fredlig land!
1 kommentar:
Så nydelige små søstre!:) og heldige som har en så skjønn og av hele sitt hjerte god storesøster!!
Legg inn en kommentar