Mayaenes begravelsesrituale i Patzun

Liv og død er noe Guatemalanerne lever tett innpå, og kanskje spesielt urbefolknngen med deres skikker og ritualer... Tidlig en morgen i Patzun strømmer det musikk etterfulgt av nyheter om hvem som er død, fra en tårn-høytaler som når ut til hele befolkningen. Gjennom denne nyhetskanalen kan folk raskt samles for å hjelpe den nermeste familien, som nå har litt av en jobb fremfor seg. Ni dager i strekk skal nemlig huset være åpent for besøk, der maisretter serveres på dagen og brød og kaffe serveres gjennom natten.
Denne morgenen var det nabokonen vår som hadde tatt farvel til livet. Ei dame jeg alltid møtte i gata, og som alltid stoppet meg for å få en klem. Fanstastisk skjønn dame! Folk strømmer til for å hjelpe, og onkel Fili og jeg fyller hagen full av benker fra kirka. Klokken elleve på kvelden samler vi oss på nytt, der nabokona ligger pent pyntet i sin kiste. På stotrende kaqchikel hilser jeg familien god kveld og kondulerer, før vi setter oss ned ute i hagen. Jeg ser meg rundt. Noen av barna har samlet seg rundt et bål for å fortelle vitser, noen eldre koner sover sittende og andre prater stille med hverandre, eller gråter over den døde. Siden vi skal på jobb neste dag returnerer vi ved totiden. De andre har belagret seg på en laaang natt sammen med de pårørende.
Foto: Neste ettermiddag samler det seg et langt tog utenfor huset til den gamle konen. Kisten bæres nå opp til kirken, der seremonien holdes. Derifra vandrer vi flere hundre mennesker videre gjennom byen og opp til kirkeplassen. Det myldrer av gråtende koner, menner som i fine drakter hjelper til med kisten, og barn som springer rundt. Gråten går i dur og moll, men letter når presten begynner å be. Jeg blir stående litt i utkanten og betrakte mennene som avslutter seremonien med å mure kisten inn i familiens kammertårn. Hvor mye kultur har vi mistet i Norge? undres jeg... Etter ni dager med åpent hus i den dødes hus avslutter denne kulturen sitt rituale med å vende tilbake til gravplassen for å be og ta et siste farvel. Kanskje har sorgen fått rom nok til å komme ut. Kanskje har vi noe å lære om å sette av tid til å stå sammen under livets tunge dager, hjemme i Norge?

Håp er livets næring. Mangel på håp er kvelende!

Tidlig en morgen ringer telefonen hos eieren av busselskapet i Patzun. Marasgruppene krever 30 000 quetzales, som må betales innen en uke, og truer om at det vil skje noe med bussene eller familien til eierne dersom det ikke blir betalt ut løsepenger. I frykt for livet blir pengene betalt. En uke etterpå ringer telefonen på nytt. Marasene krever nå en halv million! Som en desperat streik slutter bussene å kjøre og lokalbefolkningen kommer seg ikke på jobb. Slik skapes kaos og frykt som alle, men spesielt den laverestilte klassen, kjenner på. Foto: Marasgruppene (MS) markerer seg bare mer og mer, både med sine inisinaler på butikker og husvegger, og med terrorhandlinger som setter kvelertak på befolkningen. De siste månedene har marasgruppene drevet en forferdelig terror mot de stakkars bussansatte her i Guatemala. Bussene tvinges til å gi en stor del av lønna til bandittene og de som nekter å punge ut, blir rått og brutalt likvidert!
Foto: Barn med latter og glede står i kontrast til frykten marasene fyller byens gater med.
Avisene er daglig fulle av bilder og artikler om mennesker som blir slaktet ned. Det er blod, blod og atter blod.....Hittil er 30 buss-sjåfører, åtte konduktører og tre buss-eiere skutt. Volden rammer også passasjerene og bussens hjelpemenn, som sørger for å rope ut navnet på stedet bussen skal til. Ikke ett eneste av drapene blitt oppklart. Ingen vitner, ingen sjåfører og ingen busseiere har våget å fortelle det de har sett – av frykt for hevn fra bandene.
Foto: Befryktede marasungdommer
For å synliggjøre situasjonen, tar jeg med noen av mars-nyhetene;
Mandag 9. Mars blir en bussjåfør skutt av en motorsyklist. Bussen skjener ut, krasjer med en møtende bil og triller rundt.Tirsdag 10. mars: To menn på en motorsykkel kjører opp på siden av en buss og skyter bussføreren. Tidligere på dagen blir en annen sjåfør skutt. Onsdag 11. mars: En 24-årig sjåfør faar to kuler i seg og dør. En mann i finlandshette forsvinner. I et annet angrep blir en 48-årig bussfører skutt og såret. I en tredje bydel blir en 52-åring drept bak bussrattet. Mandag 16. mars: Fire angrep på offentlige busser. To bussførere, en konduktør, en passasjer og ett bandemedlem ble skutt og døde ulike steder i byen. Onsdag 18. mars: Tre bevæpnede banditter kommer seg inn i en buss. De blir imidlertid plaffet ned av en illsint passasjer som i likhet med andre guatemaltekere er bevæpnet. To banditter blør i hjel. Den tredje blir hardt skadd. Foto: En av den siste tidens mange buss tragedier.. Flere bussførere griper til spontan streik. Busseierne og regjeringen oppfordrer dem derimot til å gå tilbake til arbeidet, fordi streiken rammer de reisende hardt...
Drap på bussansatte er samtidig bare en liten del av den voksende kriminalitets- og drapsbølge i dette landet. Avisene er hver dag fulle av meldinger om drap og funn av lik. Voldsproblemet i Guatemala er komplisert nok, da det ikke bare er marasgruppene som er inne i bildet. Puslespillet dreier seg om organisert kriminalitet, gategjenger og enkeltranere. Det er vektere som opptrer som falske politifolk. Det er falske vektere, og det er korrupte politifolk som samarbeider med kriminelle bander. Flere steder setter slike gjenger opp veisperringer der de krever bompenger for å slippe trafikken forbi. Ja, bare i hovedstaden Guatemala By må rundt tusen kjøretøyer kjøre gjennom slike ulovlige bommer hver dag, og rundt 200 blir ranet hver dag! Åtte bander står bak flesteparten av forbrytelsene... påtalemyndighetene i Guatemala etterforsker få av sakene, og politiagenter som jobber for å avsløre kidnappings-forbrytelser er selv involvert i bandene...ja, det er komplisert!
President Alvaro Colom, som for et år siden kom til makten etter løfter om å skape sikkerhet for innbyggerne, innrømmer nå at volden er ute av kontroll. Han ber befolkningen om å være tålmodige mens myndighetene arbeider med trygghetstiltak. Men... med erfaring om at maktfolket i Guatemala er flinkere til å slå folket enn å lytte til de, er det dessverre bare få som har tro på en forandring innenfor den nærmeste fremtid. Noen mener det må gå generasjoner, noen tror eneste utveien er en revolusjon, mens andre har satt ignoransens skyggelapper for øynene... inntil håpet næres!
(Kilder er hentet fra: Prensa Libre og Dagsavisen)

Utvalgte linselus :)

Vennskapsutveksling

Foto: Norma, Gaby, Alexander og Wendy tok i dag fly for første gang i sitt liv, og er nå på vei nordover mot Norge! Der skal de være 5 måneder, gjennom Vennskap Nord/Sør sitt utvekslingsprogram. Dette er fire flotte ungdommer fra Guatemala, som jeg har fått blitt godt kjent med gjennom ukentlig undervisning om norsk språk og kultur, og gjennom gode helger med vannkrig, dans og god mat:) Nervøs og stormende glad, vinket de meg hadet på flyplassen i dag, klare for å oppdage en ny del av verden!
Foto: Sist helg ble jeg invitert til avskjedsfest i Chimantenango, der venner og familie lagde festbord for ungdommene med mat fra hvert hjem;) Foto: På en stengt internettsjappe fortsatte festen med dans og godt humør til langt på natt:)

Foto: Alexander ga meg den flotteste hilsenen fra Guatemala jeg noen gang kunne fått! Med stor dyktighet har han malt meg sammen med ei lita jente fra Guatemala, som takk for jobben jeg gjør for barna og ungdommene her! Utrolig rørende!

Mitt kreative voluntørarbeid:)

Foto: Hver torsdag og fredag har jeg, Damaris og Lily 40 barn og ungdommer i Patzun, fordelt på morgenen og ettermiddagen. Gruppen heter "Potencia Juvenil"(ungdomskraft), der målet er å forme barn og ungdom til sunne og bevisste ungdommer, som kan være positive ressuser i samfunnet. Da de fleste i gruppen kommer fra sprukne familier, driver mange dank i gatene og fanges lett opp av grupper med dårlig påvirkning. Derfor er denne store gruppen av stor verdi!Damaris underviser temaer som bl.a. gode verdier, rettigheter, ansvar og forsoning. Ut i fra disse temaene jobber også Lily og jeg. Lily underviser psykologi med oppgaver og gruppesamtaler, og jeg underviser kunst. For meg er dette en stor erfaring! For det første fordi jeg ser hvor mye kunst åpner opp bevisstheten deres rundt temaene.. og for det andre fordi jeg ser hvordan kreativitet og mestringsfølelse gjør at mange slapper av, og glemmer problemene hjemme..!

Foto: Her er hver enkelts tanker om vold samlet sammen til en gruppeplakat, der bokstavene "No mas violencia!" (=ikke mer vold) er et skrikende budskap!

Foto: Temaet "fred og forsoning" uttrykkes også gjennom kunst!

Foto: Barna og ungdommene uttrykker sine anvarsoppgaver, som å studere og hjelpe til i huset...

Foto: ...til å ikke kaste søppel på gaten:) Dette skiltet burde flere følge, da søppelet dumpes over alt i Guatemala!

Foto: I slummen under brua i sone seks, har jeg hver tirsdag forming og lek alene med 25 barn fra fire til sju år. Det er litt av et liv, og heldigvis er læreren der sammen med meg. Hver uke kjøper jeg inn og forbereder materialer, og så setter vi i gang med å tegne, male med hender, lage trolldeigsfigurer og masker:)
Foto: Full konsentrasjon;) Foto: Tre glade gutter viser stolt frem maskene sine!
Foto: Lek og samarbeid er en viktig del, og energien går aldri tom:)Foto: I en annen fattig del av hovedstaden gir jeg formingskurs til 38 kvinner hver tirsdag ettermiddag. Her er målet at de kan lære ting som kan selges og gi inntekt, foruten det kreativiteten gir av glede og mestringsfølelse:) Her lager vi bl.a. mosaikkbilder med fargede maisblader, kremer og sjampo, malerier som utrykker følelser og varme luer!

Foto: To stolte kvinner viser frem hver sin nysydde lue:)

Foto: Barna blir også kledd opp:)
Foto: Norma er ei sprudlende dame, og bestyrer av en fattig skole i utkanten av hovedstaden.. hun og mannen er to skikkelige stå på mennesker! På denne skolen underviser jeg engelsk for tre ungdomsklassetrinn på onsdagene:)
Foto: Ungdommene opp til 18 år kan så vidt presentere seg på engelsk, men lysten for å lære er stor! Med illustrasjoner på tavla har vi dermed en annen type kreativitet her:)

Foto: Lørdag morgen i Patzun holder jeg også et lite formingskurs for Sabina, en flott dame som dessverre kjeder seg mye hjemme på grunn av en dårlig fot.

Som formingslærer, er dermed denne erfaringen med elever, fra 3 til over 60 år, utrolig interessant og lærerik! En ting er at jeg har fått en enorm trening i å planlegge, forberede og tilpasse meg..;) Men en annen ting er, at jeg faktisk har fått et nytt syn på hvordan kunst, undervisning i forming og kreativitet kan brukes i arbeid for terapi, selvfølelse og bevisstgjøring!! Og for meg er det stort å erfare at jeg kan bruke det jeg liker aller best til å hjelpe andre:)

Smil smitter:)

Foto: Ruslende gjennom markedets fargerike tekstilboder i Patzun møtte jeg denne mannen, og hans gode smil smittet meg lett:)

27 år - og akkurat der jeg ønsker å være i livet:)

Foto: Bursdagsfeiring i Guatemala er ikke verst, selv om jeg savner dere alle der hjemme!! Det skal bli så godt å se dere til sommeren:) Foto: Som 27 åring er jeg der jeg ønsker å være i livet, og takknemmelig over at jeg har det så bra!! Her i Guatemala har jeg lært enormt mye.. Jeg vil nok ikke huske alle dagene, men jeg vil huske øyeblikkene:)