En morgen i Antigua...Klokken er 6, og jeg våkner til at de to eldste barna gjør seg klar til å gå på skolen, mens minstejenta med sterkest astma i familien gråter med samme volum som en sirene. Alt er lytt. Straks jeg står opp av sengen, hører jeg mammen i huset sette over vann til en sterk kopp kaffe med sukker, og minstejenta rope Ingchii.. desayuno! (frokost) Lukten av stekte, moste bønner, egg og tortillas (mitt favorittmåltid) brer seg etter hvert i hele huset, som består av et kjøkken med halvt åpen himmel, to somverom ( et til meg, og et til familien på 5..) -og et bad ( der mange småkryp av ulike slag også har funnet sitt hi). Jeg setter meg til bors og nyter morgenen med sola som skinner inn i kjøkkenet. Den varmer like mye som hjertevarmen i familien. Samholdet betyr alt. Selv om halve servicet de eier knuste da eldstejenta vasket opp i går, og resten av interiøret består av en gasskomfyr, et kjøleskap og ett plastikkbord med 5 ulike stoler, kjenes det ikke ut som at noe mangler. Jeg trives utrolig godt! Prat og latter går i ett, og alle blir mette. Jeg pusser tenna, pakker sekken, og får en stor klem før jeg går avsted til mine 6 timer med español. Det er sant som det sies, tenker jeg.. der det er hjerterom er det husrom:)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar