Spennende dager med SPOR

Samme dag som min kjære familie reiste hjem, la jeg ut på en ny oppdagelsesferd! Man blir jo ikke ferdig med dette landet på 1-2-3..;) ..og med en glimrende mulighet til å være med mine gode SPOR venner på deres siste ferieuke, fikk jeg grønt lys fra Fundated til å bli borte en uke til;)Foto: Den nydelige innsjøen Lago Atitlan ved byen Panajachel var første stopp, der jeg møtte SPOR jentene. Guttene befant seg derimot i nord, fullt i gang med å bestige Mellomamerikas høyeste fjell!! At Panajachel kalles "amerikanernes sted" begrunnes i at den stort sett lever av turisme, men selv om hoteller var å finne på hvert gatehjørne bodde vi alikevel hos noen lokalt bekjente:) Foto: 12 km lengre nord, ligger den kulturrike byen Solola på en bergkam 2100 m.o.h. Her fikk vi se det skjeldne synet av menner som fortsatt bærer tradisjonelle Mayadrakter! Den fargesprakende drakten med brunt "skjørt" og hatt var faktisk ganske sjarmerende på de yngre guttene;) Dessverre er det mange som kaster drakten, bl.a. fordi de ikke vil bli regnet for å være bonde.

Mens stakkars Oda måtte holde senga etter et møte med en lite hyggelig matbakterie, reiste Alice og jeg videre med lokalbussen to timer lengre nord. Vel fremme i Chichicastenango opplevde vi uttrykket "sild i tønne" da vi søndag morgen vandret rundt i et av Sentralamerikas aller største marked! Foto: I hjørnet av dette markedet raver kirken Santo Tomas, med altre for maya-guder og katolske helgener.

Foto: Mayaene tilber Mayaguden San Simón/ Maximon, som er ”berømt” over hele Guatemala! Til denne trefiguren ofres det brennende stearinlys, brennvin, blodet fra nyslaktede høns, penger, små måltid og sigaretter daglig, og seremoniene med presten som spytter sprit ut utover menneskene som kommer for å få renselse, er litt av et syn! Foto: To mayaprester i en stille og rolig tilbedelse på kirkeplassen.

Før kunne en slik seremoni derimot inneholde mer alvor, da blodige menneskeofringer og ofring av blod til gudene hørte med til tilbedelsen! At mayaprestene hadde størst makt, gjorde at de kunne styre livsførselen til folket til minste detalj etter sine astrologiske beregninger!
Foto: Vi fikk også se en litt mer bråkete scene, da lokale religiøse grupper holdt en dansende seremoni med fyrverkeri!!

Foto: På vei tilbake prøver Alice å puste inn litt frisk luft, mens minibussen som allerede er lastet med 30 guatemalanere tar inn fler...!

Foto: Ante, Ørjan og Oda

Da guttene var tilbake gikk turen videre med buss til Rio Dulce, der vi hoppet rett over i en liten lanchabåt, som gjennom lange kanaler tok oss med ut til Karibiekysten. Her, i den rolige byen Livingstone, hilste afro-caribiske garifunamenner oss velkommen på brygga, og følelsen av å ha havnet i Afrika var ikke langt unna! Foto: Etter en god "familiemiddag" og en livlig kveld på backpackerhotellet, dro vi neste dag til en 7 meters klippe som var et perfekt springbrett til en dyp kilde oppe i skogen:) Foto: Med knappe to timer i båt, benyttet vi også sjansen til å snorkle ved noen øyer utenfor Honduras, der vi lette etter hai.. Ørjan hadde hellet med seg, tross i at han skvatt godt da haien han trodde sov tok seg en tur.. jeg fikk derimot et intimt møte med en meter lang Stingray som krokodillejegeren Steve Irwin døde av, da den bare på to meters dyp svømte rett under meg. Pappa kom derimot nærmere, da han i Monte Rico tråkket på en litt mindre stingrayutgave!! Heldigvis gikk det veldig bra, men resultatet var tre intense timer med smerte!

Etter tre gode dager i varme Livingstone, fant vi en annen varm post (med mindre mygg) på toppen av vulkanen Pacaya, 2500 m.o.h.. det var litt av en gåtur, klokken 6 om morgenen, i den løse lavaen som tok oss med et skritt ned for hvert andre skritt opp... men å komme opp til det aktive krateret der svovelrøyken slår mot oss, se sprekker med rennende lava 20 cm under stenene vi står på, og å grille masmallows og sjokkobanana på en rennende lavaelv.. ja, det var et kick! Eller som de sie det her.. "Vale la pena" (det var verdt det!) :)

Vel nede på fast jord og svarte av aske fra topp til tå, får Ante en telefon om at vi er invitert til 50 årsdagen til Rigoberta Menchu samme kveld. Dermed var det med rekordfart at vi skrubbet oss i dusjen, kjøpte et skjørt og billige sko på markedet, og hev oss på bussen inn til hovedstaden der en pickup fraktet oss videre på lasteplanet inn til festen! Vel fremme fikk vi ønske den berømte og omdiskuterte nobelfredprisvinneren, Rigoberta, masse til lykke og gi en stor klem:)

Foto: Rigoberta Menchu og mannen Angel Canil hliser med glede på Ante Siri i sin fine samedrakt:) Foto: Siste dag på kontoret før Spor-avreise.. God tur hjem mis amigos!! Dere har spredd massevis av glede og varme til meg og mange andre! Vær stolte over det dere har gjort, og vit at dere har satt igjen spor i manges hjerter her:)